Løkta – Store norske leksikon (original) (raw)
Løkta er ei øy i Dønna kommune, Nordland fylke. Øya befinner seg ved utløpet av Ranfjorden på Helgelandskysten, mellom øyene Dønna i vest, og Hugla i øst.
Øya måler 17,4 kvadratkilometer, og ved inngangen til 2021 hadde den 121 innbyggere.
Høyeste punkt er Sandåkerfjellet sør på øya, 238 meter over havet. Det finnes ferjeforbindelse fra Kopardal i sørøst til Bjørn på øya Dønna og Sandnessjøen. Det er også hurtigbåtforbindelse til Nesna.
Historikk
Gammel bosetning
Utgravninger viser at Løkta har vært bosatt i minst 5000 år. Det finnes flere gravhauger på øya, som hovedsakelig er datert til år 500–1050 evt., altså yngre jernalder. Gravhaugene er lokalisert over store deler av øya.
Betydelig handelssted
Løkta, og spesielt stedet Kopardal var i eldre tid et betydelig handelssted, mye takket være Morten Coldevin. Han var sønn av godseier og oberstløytnant Isak Coldevin, og kom til øya og kjøpte handelsstedet Kopardal i 1787. Stedet fikk stor betydning på Helgelandskysten, og slo seg opp som et godt handelssted, og hadde blant annet eget gjestgiveri, med skjenkebevilling.
Brennevin og vin
Brennevinskjellere bygget av Morten Coldevin i 1790 står fremdeles igjen, som et minne om øyas storhetstid. Vin og brennevin kom til Kopardal i store eiketønner. I en periode var det lokalprodusert brennevin fra naboøya Dønna, som hadde destilleri på Dønnes. Etter hvert ble det brennevin og vin fra det internasjonale markedet som overtok.
I Kopardal ble brennevinet tappet over fra tønne til flaske, og tilsatt ulike essenser og blandet ut med ulik mengde vann, tilført fra Tjeldsbekken på øya. Etter dette ble brennevinet satt til lagring.
I siste del av 1800-tallet ble det årlig omsatt opptil 3000 liter 96 prosent brennevin fra kjellerne i Kopardal.
Som en nødvendighet var brennevinskjellerne utstyrt med doble dører og solide låser, og de var oppført med tykke steinmurer.
Meierivirksomhet
Hovednæringen på Løkta er jordbruk, og slik har det vært siden eldre tider. På slutten av 1800-tallet økte kvalitet og produksjon betydelig, men bøndene opplevde at tilstrekkelig muligheter for foredling og salg var for dårlig. I 1899 dannet derfor bøndene på øya et meieri, som hovedsakelig produserte smør. Meieriet var lokalisert til Botnan ved Sandåker. Meieriet ble lagt ned i 1917.
Bergverksindustri
Da Sandnessjøen skulle få nytt sykehus i 1918, ble det valgt stein som byggemateriale. Etter å ha saumfart distriktet etter steinforekomster, endte man på å hente ut granitt fra Løkta, fra en åre som gikk fra Stamneset ved Kopardal til Monkvika på Horn. Under ledelse av Ernst Ekmann ble steinuttaket gjennomført, og blokkene transportert til Sandnessjøen. Dette ga et stort oppsving i perioden, både for arbeidsliv og økonomi på øya. Bygget i Sandnessjøen er i dag fredet av Riksantikvaren.
Skipsforlis
I 1874 søkte et tysk handelsskip ved navn «Mathilde», ly for været i Hovsvågen, nordvest på Løkta. Uværet førte til at forankringen slet seg, og fartøyet kom i drift mot land. Mannskapet gikk over i lettbåt, men båten gikk rundt og sju av mannskapet omkom. Kun skipets kokk overlevde hendelsen. Handelsskipet ble etter hendelsen trukket på land i Børsvika og reparert.
Løkta kirke
Løkta fikk kirke så sent som i 1968. Tidligere hadde det vært vanlig at kirkelige handlinger ble foretatt på naboøyene, og i private hjem. Selv begravelser ble gjerne holdt som familieseremoni i private hjem, før de døde ble begravet på kirkegården – enten på naboøya Dønna eller i Nesna. Fra 1928 ble det opprettet eget gravsted på Eian på Hov. Prest var sjelden tilstede på øya, så som regel var det familien selv som sto for begravelsesseremoni og graving av grav. Presten var så rundt på nye graver og foresto jordpåkastelse, de få gangene han besøkte øya i løpet av året.
Løkta kirke er oppført i tre, og har sitteplass til 90 personer. Altertavlen viser kunstverket «Jesus banker på døren», og er gitt av Margrete Tønder Olsen.
Kjente personer fra Løkta
- Den 23. september 1856 ble Fredrikke Tønder-Olsen født på handelsstedet Kopardal, som datter av handelsmannen Elias Olsen, som kjøpte handelsstedet tidligere på 1800-tallet. Fredrikke Tønder-Olsen var en norsk foregangskvinne innen forsikrings- og transportnæring. Hun døde i 1931.
- Ivar Anker Johansen ble født på Løkta i 1874, og familien var bosatt på husmannsplassen Sjyhåjen i Breivika – hvor man i dag finner Løkta Museum. Hans far omkom i skipsforlis i 1887, og mor ble sittende igjen med Ivar Anker og sju andre søsken. Som følge av nød måtte Ivar Anker også dra til sjøs, og deltok både på Lofotfiske og i fiske på Finnmarkskysten. Men, som attenåring valgte han å utvandre til Nord-Dakota i Amerika, for å studere og skape seg et nytt liv, og i en alder av 25 var han ferdigutdannet prest. Under et besøk tilbake på hjemplassen i 1900, sørget han for at det ble bygget fiskarheim og bedehus. Han var også en av foregangsmennene som samlet inn midler til byggingen av redningsskøyta Colin Archer. Ivar Anker Johansen var en engasjert person, og ble blant annet valgt til borgermester i byen Spicer i Minnesota. Han døde i 1942.
- Maleren Hans Jakob Fredrik Berg ble født på Kopardal i 1813. Berg tok kunstutdanning i Christiania og København. Han startet som portrettmaler, men introduksjon av fotoapparatet førte til at han måtte finne en ny kunstretning, og valgte da akvarelltekninkk. Berg døde i 1874.