Lunner – kommune i Akershus – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Administrasjonssenter

Roa

Fylke

Akershus

Innbyggertall

9 357 (2024)

Landareal

272 km²

Høyeste fjell

Bislingflaka (693 moh.)

Innbyggernavn

lunbying, lynnersokning

Målform

bokmål

Kommunenummer

3234 (fra 2024, tidl. 3054 og 0533)

Kommunevåpen.

Lunner. Administrasjonssenteret Roa ved Hadelandsveien med rådhuset til høyre, Lunner videregående skole og Lunnerhallen til venstre. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Parti fra Lunner.

Lunner er en kommune i Akershus fylke. Det er den sørligste av Hadelandskommunene. Den grenser i øst til Nannestad, i sør til Nittedal og Oslo, i vest til Ringerike og Jevnaker, i nord til Gran.

Kommunen ble opprettet i 1898 ved utskilling fra Jevnaker. Inntil 1. januar 2020 tilhørte Lunner Oppland fylke. Fra 2020 til 2023 tilhørte Lunner Viken fylke. Fra 1. januar 2024 ligger Lunner i Akershus fylke.

Natur

I nordvest består berggrunnen av lagdelt skifer og kalkstein fra kambrosilur, som gir grunnlaget for et veldyrket bakkelandskap. I sør og øst er skogkledde åser, bygd opp av Oslofeltets magmatiske bergarter, som når nesten 700 meter over havet. Lunners høyeste punkt er Bislingen (693 meter over havet). På grensen mellom de magmatiske bergartene og kalkbergartene er det flere mindre forekomster av bly, sink og lignende malmer som tidligere ble drevet (jamfør stedsnavnet Grua). Fire prosent av kommunens areal er vernet som naturreservat.

Befolkning og bosetning

Folketall 1960-2023.

Jordbrukslandet i nord har tett bosetning. Ellers er bosetningen konsentrert i tettstedene Lunner, Roa, Grua og Harestua. Folketallet i kommunen har vokst jevnt nesten hele tiden etter 1900. Veksten skyldes i stor grad nærheten til Oslo, både gjennom mulighetene for arbeidsreiser og for utvikling av lokalt næringsliv. Det er bygd ut flere store boligfelter som i stor del er basert på utpendling. Lunner har en netto utpendling til andre kommuner på 2600 sysselsatte, vesentlig til Oslo-regionen.

Tettsteder

Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det fire tettsteder i Lunner. Tettstedene er til sammen 4,3 km², og omfatter 2 prosent av arealet i kommunen.

* Andelen av innbyggerne i Lunner kommune som bor i tettstedet.

Næringsliv

Lunner har kalkrik berggrunn som gir gode forhold for jordbruket.

Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Jord- og skogbruk har ikke lenger noen dominerende posisjon i sysselsettingen, men betyr fortsatt en del i det lokale næringslivet. I 2016 ble det avvirket 55 000 kubikkmeter, i det alt vesentlige gran. Halve skogarealet er bygdeallmenning, en fjerdedel eies av Løvenskiold-Vækerø og resten er hovedsakelig gårdsskog. Servicenæringene i kommunen har vært i sterk vekst siden 1980-årene.

Samferdsel

Gjennom Lunner går riksveg 4 fra Oslo til Gjøvik. Ved Roa tar E16 av til Hønefoss, og ved Grua fortsetter den østover til Gardermoen. Jernbanen fra Oslo deler seg på Roa i en gren nordover til Gjøvik, og en gren vestover til Hønefoss. Strekningen Roa–Hønefoss var tidligere en del av Bergensbanen; nå svært redusert trafikk. Vy (NSB) har hatt stor betydning for sysselsettingen på Roa.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Lunner kommune i Akershus fylke.

Kommunen har videregående skole. Idrettshall på Roa (Lunnerhallen).

Lunner hører til Innlandet politidistrikt, Ringerike, Asker og Bærum tingrett og Borgarting lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Hadeland regionråd sammen med Gran.

Lunner kommune tilsvarer de to sokna Grua/Harestua og Lunner i Hadeland og Land prosti (Hamar bispedømme) i Den norske kirke. Lunner sokn er den nordlige og sentrale delen av kommunen, mens Grua/Harestua er de skogrike områdene i sør.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Lunner til Hadeland og Land fogderi i Kristians amt.

Delområder og grunnkretser i Lunner

For statistiske formål er Lunner kommune (per 2016) inndelt i tre delområder med til sammen 23 grunnkretser:

• Lunner: Oren, Grindvoll, Hollum, Bjøralt, Salheim, Lunner, Lunner vest, Råstad, Skjerva
• Grua: Roa, Hovland, Rya, Munkerud, Grua, Nordstrand, Grua syd, Kalvedalen
• Harestua: Bjørgeseter, Harestua nord, Harestuskogen, Harestua, Stryken, Nordmarka

Historikk og kultur

En stor del av Nordmarka ligger i Lunner kommune. Utfartsstedet Bislingen fjellstue ligger nær kommunens høyeste punkt.

Kommunen har mange minner om gammel bosetning. Lunner kirke er en middelalderkirke i stein utvidet til korskirke av tømmer i 1782, sterkt forandret på slutten av 1800-tallet. To krigsminnesmerker mellom Grua og Bjørgeseter til minne om kampene mot svenskene i 1716 (se Karl 12.s første felttog i Norge) og mot tyskerne i 1940 (se kampene i Sør-Norge i 1940). Lunner omfatter en stor del av Nordmarkas nordlige områder, med blant annet vannene Mylla og Gjerdingen, og har dermed en god del dagsturister fra Oslo. Det er mange hytter ved Mylla.

Nyseter er et tidligere gruveområde ved Grua. Området har den mest betydelige kontaktmalmforekomsten i Oslofeltet, og her ble det brutt sinkblende (sfaleritt) og blyglans (galenitt) mellom 1888 og 1927. Stiftelsen Hadeland Bergverksmuseum formidler områdets rike bergverkshistorie med blant annet publikumstilbud om besøk til sink-/blygruvene, kalkbruddene og to restaurerte kalkovner.

Kommunevåpenet

Kommunevåpenet (godkjent i 1986) har en gullfarget liljekonvall mot en rød bakgrunn; det symboliserer jord- og skogbruk.

Kart

Eksterne lenker

Litteratur

• Brokerud, Tore, red. (2000). Nordre Oppdalen : historie og historier. Les på nb.no

• Gravem, Arnfinn (1998). Lunner kommune 1898–1998. Les på nb.no

• Grieg, Sigurd (1926). Hadelands eldste bosetningshistorie. Les på nb.no

• Hadeland: bygdenes historie, utg. av Hadelands bygdebokkomité, 1932–2008, 5 bind. Bind 1 Bind 2 Bind 3 Bind 4.

• Hennum, Gerd (2002). Hadeland : en vandring gjennom 3000 år.

• Norske gardsbruk : Oppland fylke. 2 : Brandbu, Gran, Jevnaker, Lunner, 1996. Les boka på nb.no

• 

• 

Kommentarer (1)