Magne Hegdal – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Magne Hegdal

Magne Gunnar Hegdal

Født

27. desember 1944, Gjerdrum

Virke

Komponist og musikkritiker

Familie

Foreldre: Sogneprest Julius Martin Hegdal (1896–1984) og Marta Elise Roverud (1901–1982).

Gift 7.10.1967 med spesialpedagog Therese (Tiris) Stubberud Hauge, (28.3.1946–), datter av lektor Jacob Olai Cornelius Hauge (1912–2000) og Randi Jane Johanna Stubberud (1915–).

Magne Hegdal

Magne Hegdal er kjent for sin bruk av tilfeldighet som virkemiddel i sine komposisjoner.

Magne Hegdal er en norsk komponist, pianist og musikkritiker. Han er særlig kjent for bruk av aleatorikk i sitt komposisjonsarbeid.

Studier og tidlige jobber

Hegdal debuterte som pianist i 1969. Han studerte komposisjon med Conrad Baden og Finn Mortensen og tok diplom i komposisjon ved Oslo Musikkonservatorium i 1972. Han har undervist ved Norges musikkhøgskole og har hatt stor virksomhet som skribent og foreleser innen klassisk musikk og samtidsmusikk. Fra 1969–1985 år var han musikkritiker i Dagbladet.

Komposisjonsstil og verker

På 1970-tallet var Hegdals musikk preget av en komposisjonsteknikk med prosedyrer for bruk av tilfeldighet (aleatorikk). Uten formutvikling i tradisjonell betydning av ordet tok musikken sikte på uforutsigbarhet innen gitte grenser satt opp av komponisten. Etter hvert har hans komposisjonsstil utviklet seg mot større stilistisk åpenhet og et mer variert og direkte uttrykk, selv om han stadig er opptatt av å balansere tilfeldighet og orden i sine verker.

Hegdals hovedinstrument er sterkt representert i hans verkliste med over 50 verk for soloklaver. Han har også skrevet mye kammermusikk og musikk for større ensembler og orkester. Hans verker med vokale innslag er blant hans hyppigst fremførte, som Air – Til en gotisk katedral og Make beLieve Rag (begge har vært fremført ved ISCM Verdensmusikkdager).

Et prosjekt av spesiell interesse er klaververket Herbarium (1974–2002), et forsøk på å få musikk til å nærme seg naturen gjennom en kombinasjon av faste strukturer og tilfeldighet. Verket er fremført en rekke ganger og også innspilt i sin endelige utforming av pianisten Herbert Henck. Beslektede verker er klaververket Songs and Flowers og Decett for kammerensemble (2007), mens Form (for strykeorkester) og klarinettkvintetten Veränderungen ohne Thema representerer et friere og mer personlig uttrykk. Stort sett for fiolin og piano (2005–2008) dreier seg igjen om forholdet mellom kunst og natur. I dette omfattende verket inkluderes ulike tilnærminger til komposisjon, fra streng organisering til improvisasjon.

En lignende mangesidighet finnes også i Konsertstykke i tre deler for klaver og orkester, komponert til Grunnlovsjubileet i 2014. Her, og i senere verker, finner man en ny åpenhet der intuitive valg uten strukturell begrunnelse spiller er stadig større rolle.

Visuelt kunstnerskap

Hegdal har alltid malt og tegnet i forlengelse av komposisjonsvirksomheten. Bilder var en del av forestillingen Konsert (1985). I 2017 deltok han som billedkunstner i en utstilling sammen med kunstneren Wenche Gulbransen i Oslo Kunsthandel. Det visuelle er også viktig for ham som komponist. Han skriver for hånd og anser notebildet som viktig for musikkens uttrykk. Dette manuelle arbeidet er også en del av selve komposisjonsprosessen.

Verkliste (utvalg)

Diskografi (utvalg)

Priser

Eksterne lenker

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer