Magnus Olsen – Store norske leksikon (original) (raw)
Faktaboks
Magnus Olsen
Magnus Bernhard Olsen
Født
28. november 1878, Arendal, Aust-Agder
Død
16. januar 1963, Oslo
Virke
Filolog
Familie
Foreldre: Kjøpmann Ole Christian Olsen (1834–87) og Therese Evine Olsen (1843–1926).
Gift 28.6.1912 med Gjertrud Mathilde Kjær (f. 1890), dotter til universitetsbibliotekar Johan Albert Julius Kjær (1852–1941; sjå NBL1, bd. 7) og Johanne Marie Torp (1863–1948).
Bilde fra Norsk biografisk leksikon
Magnus Olsen var en norsk filolog. Han var professor i gammelnorsk og islandsk språk og litteratur ved Universitetet i Oslo 1908–1948. Olsen arbeidet særlig med runer, stedsnavn, religionshistorie og litteratur.
Olsen var elev av Sophus Bugge og overtok ved Bugges død i 1907 utgivelsen av Norges indskrifter med de ældre runer, som han avsluttet i 1924. I 1941 begynte trykkingen av Norges innskrifter med de yngre runer, som ble avsluttet med fem bind i 1960; runefunnene fra Bryggen i Bergen kom ikke med. Runenes sammenheng med magi og skaldediktning er grunnlaget i artikkelen Om troldruner (i Edda, 1916).
I stedsnavnforskningen gjorde Olsen en stor innsats. Alt som student ble han Oluf Ryghs assistent ved utgivelsen av Norske Gaardnavne. Han overtok redaksjonen av verket og utgav selv bind 10, 11 og 18 (det siste sammen med J. Qvigstad). Han utgav videre Hedenske kultminder i norske stedsnavne (1915) og Ættegard og helligdom (1926). Utvalg av hans avhandlinger kom 1938 og 1949, Norrøne studier og Fra norrøn filologi. En serie tolkninger av Edda og skaldekvad er delvis utgitt posthumt. I 1909 var Olsen med og grunnla tidsskriftet Maal og Minne, som han selv redigerte til 1950.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Johannessen, Ole-Jørgen: Magnus Olsen : en bibliografi, 1977, isbn 82-521-0650-1
Faktaboks
Magnus Olsen
Historisk befolkningsregister-ID