Modum – kommune i Buskerud – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Administrasjonssenter

Vikersund

Fylke

Buskerud

Innbyggertall

14 665 (2024)

Landareal

463 km²

Høyeste fjell

Lauvkollen (704 moh.)

Innbyggernavn

moing

Målform

bokmål

Kommunenummer

3316 (fra 2024, tidl. 3047 og 0623)

Modum kommune i Buskerud fylke.

Hoppbakkene i Vikersund.

Koboltgruvene

Modum er en kommune i Buskerud fylke. Den ligger vest og sør for . Modum omfatter øvre del av Drammenselva nedenfor Tyrifjorden og de nedre deler av bielvene fra vest, og (), samt skog- og åstraktene omkring.

Modum ble opprettet som egen kommune ved innføringen av det kommunale selvstyret i 1837. Den grenser i nord til Krødsherad og Ringerike kommuner, i øst til Hole og Lier kommuner, i sør til Øvre Eiker kommune, og i vest til Sigdal kommune.

Natur

Vest for Tyrifjorden og Drammenselva finner man grunnfjellsåser som danner små, kollete høydedrag, og bare i på grensen mot Ringerike i nord når åsene over 600 meter over havet (Grønknuten 681 meter over havet). Åsene i , øst for Drammenselva, tilhører Oslofeltets permiske dypbergarter ( og ) og er atskillig mer kuperte, og her finnes Modums høyeste punkt, Breiliflaka (702 meter over havet). På østsiden av Drammenselva og i bakkene ned mot Tyrifjorden består berggrunnen av kambrosilurisk leirskifer og kalk i et belte omkring dypbergartene, delvis dekket av marin leire. Modum har betydelige områder med godt jordbruksland i lavere strøk og store områder med skog.

Klima

Kaldeste måned er januar med normal på –4,0 °C. Varmeste måned er juli med normal på 18,0 °C. Mest nedbør er det i oktober med normal på 101,2 millimeter. Minst er det i februar med normal på 25,6 millimeter. Målingene er gjort ved Modumheimen målestasjon.

Bosetning

Folketall

Kilde:Statistisk sentralbyrå

Kommunens folkemengde holdt seg relativt stabil fra 1945 og frem til midten av 1970-tallet. Siden har folketallet stort sett vist vekst, i tiårsperioden 2007–2017 med 0,9 prosent årlig mot 1,2 prosent i Buskerud som helhet.

Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det fire tettsteder i Modum. Tettstedene er til sammen 8,7 km², og omfatter 2 prosent av arealet i kommunen.

* Andelen av innbyggerne i Modum kommune som bor i tettstedet.

¹ Tettstedet Åmot/Geithus omfatter deler av kommunene Modum og Øvre Eiker. Den delen av tettstedet Åmot/Geithus som ligger i Modum kommune omfatter 100 prosent av innbyggerne og 100 prosent av arealet i tettstedet.

² Tettstedet Skotselv omfatter deler av kommunene Øvre Eiker og Modum. Den delen av tettstedet Skotselv som ligger i Modum kommune omfatter 1 prosent av innbyggerne og 1 prosent av arealet i tettstedet.

Bosetningen er i vesentlig grad samlet i dalførene, særlig i og omkring tettstedene Åmot/Geithus og administrasjonssenteret .

Næringsliv

Modum har tradisjonelt vært en industrikommune, men etter flere tiår med tilbakegang var industriens andel av arbeidsplassene i kommunene i 2015 redusert til 9 prosent, 28 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning. Næringsgruppen varehandel/overnattings- og serveringsvirksomhet hadde dette året 14 prosent av arbeidsplassene i kommunen, mens primærnæringene hadde 3 prosent. Størst andel hadde offentlig administrasjon og tjenesteyting med 40 prosent.

Industrietableringen i Modum baserte seg tidlig i stor grad på kraftproduksjon i og tilløpene og . Etter sysselsettingen er i dag verkstedindustrien viktigst, med 60 prosent av industriens sysselsatte, hvorav 22 prosent i maskinindustri og 21 prosent innen data- og elektrisk industri (2014). Også trelast- og trevareindustri er av betydning med 11 prosent av de industrisysselsatte.

Modum er kommunen med nest størst vannkraftproduksjon i Buskerud, og er en viktig kraftkommune på landsbasis. De elleve vannkraftverkene i kommunen produserer til sammen 1594 gigawattimer i året (gjennomsnitt 1993-2020). Det største kraftverket er Kaggefoss (i drift fra 1951), som står for omtrent førti prosent av vannkraftproduksjonen. Andre store kraftverk er Embretsfoss (1916) og Gravfoss II (1996). Å Energi Vannkraft er hovedeier av rundt to tredjedeler av vannkraftproduksjonen i kommunen. Nest største eier er Embretsfosskraftverkene med rundt en femtedel.

Jordbruket har hovedvekt på korndyrking og storfehold; også noe svine- og hønsehold. Modum har størst storfehold av fylkets kommuner, og bare Ringerike har større kornareal (2016). Det er noe hagebruk. Det ble i 2020 avvirket 76 999 kubikkmeter skog i kommunen.

Av Modums bosatte yrkestakere har 45 prosent arbeid utenfor kommunen (2015). Utpendlerne fordeler seg med 25 prosent i Drammensregionen (10 prosent i Drammen alene), fem prosent i Ringerike/Hole og tre prosent i både Oslo, Sigdal/Krødsherad og Kongsberg.

I Vikersund kommer ut.

Samferdsel

går gjennom kommunen langs vestsiden av Drammenselva og Tyrifjorden nordover til Hønefoss. følger denne mellom og Hønefoss. Det går museumsjernbane på Krøderbanen mellom Vikersund på Randsfjordbanen og Krøderen; denne er 26 kilometer lang og Norges lengste i sitt slag.

Riksvei 350 går øst for Drammenselva mellom Hokksund og Geithus og fører videre nordover til Hønefoss på vestsiden av Tyrifjorden. Fra riksvei 350 fører fylkesvei 280 fra nordvestover til Krøderen og videre til riksvei 7 gjennom Hallingdal. Av andre sideveier fra riksvei 350 merkes fylkesvei 287 fra Åmot til Sigdal, også det mot nordvest, og fylkesvei 284 fra Vikersund østover til Sylling i Lier.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Det er flere helse- og rekreasjonsinstitusjoner i kommunen, blant annet Modum Bad vest for Vikersund, en privat diakonal stiftelse med sykehusdrift som hovedoppgave. Sanatoriet behandler enkeltmennesker og familier med psykiske lidelser og rusproblemer.

Modum hører til Sør-Øst politidistrikt, Buskerud tingrett og Borgarting lagmannsrett.

Modum kommune svarer til soknet Modum i Eiker prosti (Tunsberg bispedømme) i Den norske kirke.

Kommunen er med i Interkommunalt politisk råd for Ringeriksregionen sammen med Krødsherad, Ringerike, Hole og Jevnaker.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Modum til Buskerud fogderi i Buskerud amt.

Delområder og grunnkretser i Modum

For statistiske formål er Modum kommune (per 2016) inndelt i fire delområder med til sammen 39 grunnkretser:

• Åmot: Skibrekk, Bingen, Nordre Simostranda, Søndre Simostranda, Haugfoss, Buskerud, Strand, Enger, Bårud, Skalstad, Holo, Jellum
• Geithus: Jelstad, Sevals, Skredsvik, Sønsteby, Heggen, Rolighetsmoen, Bråten, Brunesmoen
• Vikersund: Kimmerud, Gulsrud, Fure, Tangen, Vikersundgata, Kroka, Hovdeskogen, Vikerjordet, Sand, Råen, Modum bad
• Drolsum og Snarum: Flattum, Øderud, Flannum, Sysle, Bøen, Vestre Snarum, Østre Snarum, Kløftefoss

Historikk og kultur

Glasshytten er en av de fredede bygningene ved Modum Blaafarveværk og rommer i dag konsertsal, utstillingslokaler og festsal.

På østsiden av Bergsjøen i ligger Heggen middelalderkirke, og nær denne , landets eneste hoppbakke for skiflyging og verdens største i sitt slag. Blant gamle storgårder merkes den gamle fogdgården Buskerud (Biskoprud), som ga navn til fylket. Den er nå fylkeslandbruksskole. Hassel jernverk like ved var i drift i perioden 1649–1854.

Lenger nord, nedenfor Haugfoss, ble det drevet koboltutvinning ved Modum Blaafarveværk i årene 1778–1898. Begge var i sin tid blant de største i landet. I dag er Modum Blaafarveværk gjenoppbygd som museum.

Christoffer Hornsrud, Arbeiderpartiets første statsminister, var ordfører i Modum kommune i 1914–1916.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent i 1985) har en sølv trillingstreng skråstilt venstre/høyre, dannet ved bølgesnitt, mot en blå bakgrunn; den gjengir stilisert de tre viktigste elvene i kommunen.

Navnet kommer av norrønt Moðheimr, av moða, ‘stor elv’.

Eksterne lenker

Litteratur

• Lund, Thure: Fra Misjonsberja til Rævva hass Bjønn : stedsnavn i Modum, 2004, isbn 82-303-0339-8
• Tank, Roar og Ruud, Arnt: Modums historie, del 1–7 1941–1976.

Kommentarer