Øvre Eiker – kommune i Buskerud – Store norske leksikon (original) (raw)
Faktaboks
Administrasjonssenter
Hokksund
Fylke
Buskerud
Innbyggertall
20 779 (2024)
Landareal
418 km²
Høyeste fjell
Myrehogget (707 moh.)
Innbyggernavn
eikværing
Målform
bokmål
3314 (fra 2024, tidl. 3048 og 0624)
Kommunevåpen
Øvre Eiker kommune i Buskerud fylke.
Øvre Eiker. Utsikt nordover mot Vestfossen og Hokksund. I forgrunnen sees Fiskumvatnet (til venstre) og Eikeren (til høyre). Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Øvre Eiker er en kommune i Buskerud fylke. Den ligger vest for Drammen og omfatter Drammensdalen fra vest for Steinberg til nord for Skotselv, samt åsdragene rundt elva. I sørvest ligger Lurdalen nordøst for Kongsberg, i sør strøkene rundt Fiskumelva, Fiskumvatnet og den nordlige del av Eikeren, og i nordvest deler av Bingselvas dalføre.
Øvre Eiker kommune ble opprettet i 1885 ved deling av den daværende Eiker kommune i henholdsvis Nedre og Øvre Eiker; ved opprettelsen hadde Øvre Eiker 7393 innbyggere. Kommunen har senere hatt noen mindre grensejusteringer mot Nedre Eiker (1954 og 1965) og Flesberg (1964), men disse har bare berørt noen få innbyggere. Øvre Eiker grenser til Drammen kommune, tidligere Nedre Eiker i øst, Holmestrand kommune i Vestfold fylke i sør, Kongsberg og Flesberg kommuner i vest, Sigdal kommune i nordvest og Modum kommune i nord.
Natur
I vest består berggrunnen av grunnfjell, hovedsakelig gneis. Over dette ligger kambrosilurisk leirskifer og kalkstein i et cirka fem kilometer bredt belte fra kommunegrensen mot Kongsberg i sørvest til Hokksund, sørøst for Fiskumelva og Vestfosselva. Herfra fortsetter beltet med kambrosiluravsetningene østover på sørsiden av Drammensdalen med et smalere utløp nordover fra Hokksund på østsiden av dalen.
I øst mot Nedre Eiker, både på nord- og sørsiden av Drammensdalen, ligger Oslofeltets dypbergarter, vesentlig granitt og syenitt. Så vel grunnfjellet i vest og sørvest som Oslofeltets dyperuptiver i sørøst og nordøst danner høytliggende skogåser 500–700 meter over havet. Høyest når Myrehogget (707 meter over havet) i nordvest. Høyest på østsiden av Drammensdalen er Snaukollen (661 meter over havet).
I de lavere partiene av kommunen har de kambrosiluriske sedimentene sammen med marine løsavsetninger etter siste istid skapt grunnlag for et fruktbart jordsmonn.
Naturvernområder
Kommunen har 11 naturvernområder, de største er:
- Fiskumvannet naturreservat, verneplan for våtmark, 1 173,4 dekar, vernet 1974
- Fosseteråsen naturreservat, skogvern, 2 111,3 dekar, vernet 2015
- Kolbergtjernmyra naturreservat, verneplan for myr, 536,5 dekar, vernet 1986
Klima
Kaldeste måned er januar med normal på −4,0 °C, og varmeste måned er juli med normal på 18,0 °C. Mest nedbør er det i oktober, med normal på 101,2 millimeter, og minst er det i februar, med normal på 25,6 millimeter. Målingene foretas ved Hokksund målestasjon.
Bosetning
Kommunen har hatt befolkningsvekst i stort sett hele etterkrigstiden, og folketallet i 2017 lå 69 prosent over 1946-nivået. I tiårsperioden 2007–2017 økte folketallet i kommunen med gjennomsnittlig 1,5 prosent årlig, mot 1,2 prosent i Buskerud som helhet.
Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det seks tettsteder i Øvre Eiker. Tettstedene er til sammen 11,1 km², og omfatter 3 prosent av arealet i kommunen.
Tettsted | Innbyggere | Andel* | Areal |
---|---|---|---|
Drammen ¹ | 9 884 | 48 % | 6,5 km² |
Vestfossen | 3 216 | 15 % | 2,3 km² |
Ormåsen | 1 996 | 10 % | 0,8 km² |
Skotselv ² | 748 | 4 % | 0,8 km² |
Darbu | 652 | 3 % | 0,6 km² |
Åmot/Geithus ³ | 11 | 0 % | 0,0 km² |
Sum | 16 507 | 79 % | 11,1 km² |
* Andelen av innbyggerne i Øvre Eiker kommune som bor i tettstedet.
¹ Tettstedet Drammen omfatter deler av 5 kommuner (Drammen, Lier, Øvre Eiker, Asker, Holmestrand). Den delen av tettstedet Drammen som ligger i Øvre Eiker kommune omfatter 8 prosent av innbyggerne og 12 prosent av arealet i tettstedet.
² Tettstedet Skotselv omfatter deler av kommunene Øvre Eiker og Modum. Den delen av tettstedet Skotselv som ligger i Øvre Eiker kommune omfatter 99 prosent av innbyggerne og 99 prosent av arealet i tettstedet.
³ Tettstedet Åmot/Geithus omfatter deler av kommunene Modum og Øvre Eiker. Det er bare en liten del av tettstedet som ligger i Øvre Eiker kommune (11 innbyggere).
Det er jevn bosetting i de lavereliggende områdene av kommunen. Administrasjonssenteret Hokksund utgjør den vestligste delen av Drammen tettsted. Rundt halvparten av kommunens befolkning bor i Hokksund.
Næringsliv
Etter offentlig administrasjon og tjenesteyting er bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning den viktigste næringen i Øvre Eiker målt etter sysselsetting. Denne næringen hadde 16 prosent av kommunens arbeidsplasser i 2015, 29 prosent inkludert industri. Varehandel/overnattings- og serveringsvirksomhet hadde dette året 15 prosent av arbeidsplassene, primærnæringene tre prosent.
De viktigste industribransjene er verkstedindustrien (54 prosent av industriens sysselsetting i 2014), særlig metallvare- og data- og elektrisk utstyrsindustri. Andre viktige industribransjer er tekstil- og bekledningsindustri samt papir- og papirvareindustri, med henholdsvis 13 og 8 prosent.
Øvre Eiker har etter Ringerike og Modum størst jordbruksareal av Buskeruds kommuner. Rundt 55 prosent av den dyrkede jorda brukes til dyrking av korn. Det er en del hagebruk, blant annet dyrking av grønnsaker på friland og bærdyrking. Husdyrholdet er også av betydning; det drives særlig melkeproduksjon, svineavl og hønsehold. Skogavvirkningen utgjorde 62 700 kubikkmeter i 2020.
Øvre Eiker har middels stor vannkraftproduksjon. De fire vannkraftverkene i kommunen produserer til sammen 111 gigawattimer i året (gjennomsnitt 1993-2020). Det største kraftverket er Hellefoss (i drift fra 1953), som står for omtrent to tredjedeler av vannkraftproduksjonen. Andre store kraftverk er Hakavik (1922) og Vestfossen (1984). Hellefoss Kraft er hovedeier av rundt to tredjedeler av vannkraftproduksjonen i kommunen. Nest største eier er Statkraft Energi med rundt en fjerdedel.
I 2015 hadde 61 prosent av yrkestakerne i Øvre Eiker arbeid utenfor kommunen, 37 prosent i drammensområdet (19 prosent i Drammen alene), elleve prosent i Kongsberg og fem prosent i Oslo.
Samferdsel
Sørlandsbanen, Oslo–Stavanger, følger Drammensdalen til Hokksund, derfra Vestfosselva videre mot sørvest. Fra Hokksund går Randsfjordbanen nordover til Hønefoss; her går også togene på Bergensbanen. Darbu, Vestfossen og Hokksund har fast stopp av lokaltog på strekningen Kongsberg–Drammen–Oslo–Eidsvoll.
E134, Frogn–Haugesund, går gjennom kommunen, på sørsiden av Drammenselva mellom Drammen og Hokksund. Riksvei 350/fylkesvei 35 Holmestrand–Hokksund–Hønefoss går sør-nord gjennom kommunen og krysser E134 i Hokksund. Fra Krekling ved E134 går fylkesvei 2758 langs Sørlandsbanen til Skollenborg i Kongsberg kommune. Fylkesvei 283 fører på nordsiden av Drammenselva fra Drammen til riksvei 350 i Hokksund.
Administrativ inndeling og offentlige institusjoner
I Hokksund er det videregående skole med flere studieretninger, og her ligger kontoret for Eiker, Modum og Sigdal tingrett. Hokksund har sykehus for barn med alvorlige funksjonshemninger. Buskerud folkehøyskole ligger på Darbu.
Øvre Eiker hører til Sør-Øst politidistrikt, Buskerud tingrett og Borgarting lagmannsrett.
Øvre Eiker kommune svarer til de fire soknene Bakke, Fiskum, Haug og Vestfossen i Eiker prosti (Tunsberg bispedømme) i Den norske kirke.
Kommunen er med i regionrådet Drammensregionen sammen med Drammen og Lier.
Mot slutten av 1800-tallet hørte Øvre Eiker til Buskerud fogderi i Buskerud amt.
Delområder og grunnkretser i Øvre Eiker
For statistiske formål er Øvre Eiker kommune (per 2016) inndelt i fem delområder med til sammen 40 grunnkretser:
- Fiskum: Lurdalen, Skogen, Muggerud, Darbu, Gunhildrud, Mastebogen
- Vestfossen: Hals/Skara, Flesaker, Island, Vestfossen, Røkkeberg, Svensrud, Horne, Sirikirke, Brekke
- Hokksund vest: Himsjø, Varlo, Ormåsen, Breidablikk, Røren/Åsgård, Røren, Semsmoen/Sundmoen, Kantum/Hoen
- Hokksund øst: Hokksund omegn, Ullern/Hobbelstad, Vendelborg, Sentrum nord/Hellefoss, Gamle Hokksund/Lerberg, Hokksund sentrum/Frognes, Loesmoen nord, Loesmoen syd, Sem, Gressbanen/Aker
- Skotselv: Sønju/Sluten, Borge, Skotselv, Stormoen/Bakke, Fjerdingstad, Dramdal, Skar
Historikk og kultur
Ved Fiskumvatnet ligger Fiskum gamle kirke, en av Norges minste middelalderkirker. Haug kirke i Hokksund har tårn fra middelalderen. Ved Gunhildrud ved Eikeren ligger bergkollen Skansen, som er en av landets best bevarte bygdeborger fra folkevandringstiden. Sem kongsgård lå i Øvre Eiker, og bygda har flere storgårder fra 1600-tallet. Ved Vestfossen ligger Fossesholm, en herregård fra 1700-tallet.
Gamle Kongsbergvei (også kalt Sølvveien) er landets eldste offentlige kjørevei. Den ble anlagt av Christian IV i 1624 mellom gruvebyen Kongsberg og Hokksund, for å frakte varer og utstyr. Langs den ligger Smedbrua, bygget i 1767 og sannsynligvis Norges eldste steinhvelvbru. Transporten videre fra Hokksund mot Drammen og havna gikk i mange år hovedsakelig med båt på Drammenselva.
Nøstetangen glassverk ved Hokksund var i drift fra 1741 til 1777, og ved Skotselv lå Hassel jernverk, kjent for sine vakre ovner, i drift fra 1649 til 1854. Det var cellulose- og papirproduksjon i årene 1886–1970 i Vestfos Cellulosefabrik. Sulfittcelluloseproduksjon foregikk i Skotselv Cellulosefabrikk i årene 1888–1978. Fabrikken var en del av Union fra 1913. Dikteren Jonas Lie ble født i Hokksund i 1833.
Navn og kommunevåpen
Kommunevåpenet (godkjent i 1981) har på blå bakgrunn en sølv eikekvist med tre blad og to nøtter; det henspiller på kommunenavnet.
Navnet er flertall av trenavnet ‘eik’.
Eksterne lenker
Litteratur
- Austad, Ingvar: Eikerbygda : historisk bok om Eiker, 1974, isbn 82-990220-0-2
- Johansen, Øystein Kock med flere: Eikers historie, 1994, tre bind, isbn 82-993165-0-2
- Johnsen, Nils: Eker : træk av en storbygds saga, 1914