Nord-Ossetia – Store norske leksikon (original) (raw)
Faktaboks
Også kjent som
russisk Respublika Severnaja Osetia Alanija
Nord-Ossetia ligger i Russland, med grense mot Sør-Ossetia (i gult), som juridisk sett er en del av Georgia.
Nord-Ossetia er et av de russiske føderasjonssubjektene. Russland er en føderasjon som består av områder med ulik status og navn: Republikker («delstater»), oblaster («fylker»), krajer («territorier»), distrikter og føderale byer.
Nord-Ossetia er et føderasjonssubjekt med status av republikk i Russland, i Kaukasia med grense mot Georgia (utbryterrepublikken Sør-Ossetia) i sør. Republikken har en utstrekning på 8000 kvadratkilometer og 702 000 innbyggere (2018), hvorav osseter utgjør 64,5 prosent, russere 21 prosent, ingusjere 4 prosent og andre kaukasiske folk ca. 7 prosent. Hovedstaden er Vladikavkaz med 306 000 innbyggere (2018).
Siden 1994 har det offisielle navnet på republikken vært Nord-Ossetia-Alania. Alania var navnet på et middelalderrike, som ossetiske nasjonsbyggere vektlegger. Sør-Ossetia er en utbryterrepublikk fra Georgia. Ossetisk er et iransk språk.
Nord-Ossetia tilhører Den nord-kaukasiske føderale krets og ligger i samme tidssone som Moskva ( UTC+3).
Halvparten av territoriet utgjøres av fjellområder. Viktige næringsgrener er gruvedrift og metallurgi (sink og bly), tekstil- og næringsmiddelindustri. Republikken har variert jordbruksproduksjon.
Historie
Ossetenes nåværende territorium ble på 600-tallet fvt. erobret av skyterne og senere forbigående av sarmaterne. På 500-tallet evt. ble det tatt i besittelse av alanerne, som er ossetenes forfedre. De grunnla en statsdannelse her på 800-tallet, men denne ble tilintetgjort av mongolene i 1222, og senere sto ossetene under georgisk og kabardinsk overhøyhet. I 1651 ga de seg inn under russisk overhøyhet, og området ble innlemmet i Russland i 1774.
Under den russiske borgerkrigen, som fulgte etter revolusjonen, var Ossetia i en tid 1919 besatt av hvite styrker under general Anton Denikin. I 1921 ble det dannet en ossetisk krets innenfor rammen av den såkalte Fjellrepublikken, og denne ble i 1924 omdannet til autonomt område (oblast). Nord-Ossetia ble en autonom sovjetrepublikk i 1936. Etter oppløsningen av Sovjetunionen i 1991 ble den en delrepublikk i den russiske føderasjonen. Republikken antok i 1994 et nytt offisielt navn, Alanija.
Nord-Ossetia har støttet ossetene i sør i deres kamp for selvstendighet fra Georgia. Situasjonen for den ingusjiske minoriteten i Prigorodnyj-regionen har brakt Ingusjetia og Nord-Ossetia i konflikt med hverandre. Flere tilfeller av voldshandlinger i 1991–1992 førte høsten 1992 til åpen konflikt. Sentralmyndighetene i Moskva sendte raskt spesialstyrker til de to republikkene, og i årene etter har det rådet unntakstilstand i lange perioder.
En tsjetsjensk gisselaksjon mot en skole i Beslan september 2004 krevde 344 sivile liv, hvorav 186 barn.