Røyken – tidligere kommune – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Etymologi

norrønt Røykin, Hraukvín, av hraukr ‘rauk; dynge, haug’ og vín ‘naturlig eng’; se vin

Administrasjonssenter

Røyken (Midtbygda)

Fylke

Buskerud

Innbyggertall

22 635 (2019)

Landareal

111 km²

Høyeste fjell

Villingstadåsen (356,4 moh.)

Innbyggernavn

røykenbøring

Kommunenummer

0627

Kommunevåpen

Kart

Røyken var en kommune i Buskerud fylke til 2020, da den ble slått sammen med Hurum og Asker til Asker kommune. Sammenslåinga var del av den landsomfattende kommunereformen.

Røyken ligger på den nordlige delen av Hurumlandet, halvøya mellom Oslofjorden og Drammensfjorden. Kommunen grensa til Hurum i sør, Lier i nordvest og Asker i nordøst.

Røyken kommune ble oppretta etter innføringa av formannskapslovene i 1837. I 1996 ble det foretatt ei mindre grensejustering, da et område med 70 innbyggere på Rødåsen sør for Heggedal ble overført til Asker kommune i daværende Akershus fylke.

Natur

Terrenget hever seg fra Oslofjorden og Drammensfjorden opp mot de skogkledte åsene i innlandet. Høyeste ås er Villingstadåsen (356 meter over havet) øst for Drammensfjorden. Kjekstadmarka, som utgjør det sentrale og høyestliggende skogområdet mellom Røyken, Lier og Asker, ligger stort sett mellom 200 og 350 meter over havet, med det høyeste partiet rundt Blåfjell på grensa til Asker. Kysten langs Drammensfjorden har bare ei øy; Lahellholmen rett ved grensa til Lier. I Oslofjorden er Gråøya, Torvøya og Killingholmen mellom Åros og Sætre de største øyene.

Røyken ligger i den kaldtempererte klimasonen. Oslofjorden demper og forsinker vinterkulda. Det kan oppstå betydelige temperaturforskjeller mellom de lavereliggende områdene ved fjorden som har kystklima og de høyereliggende områdene lenger inne i landet.

Av kommunens areal på 111,26 kvadratkilometer (km²) er hele 69 prosent skog. Rundt 14,5 prosent er dyrka mark. Ferskvann og myr utgjør bare snaut 2 prosent. Det bebygde arealet utgjør rundt 15 prosent (2019).

Berggrunnen i det meste av Røyken består av rundt 280 millioner år gammel permisk drammensgranitt som ble danna ved vulkansk aktivitet i Oslofeltet. Langs Oslofjorden finnes prekambrisk grunnfjell, som fra Nærsnes og nordover er dekka av yngre kambrosilur-bergarter.

Under marin grense på rundt 200 meter over havet er berggrunnen i stor grad dekka av marine løsmasser som ble avsatt ved slutten av siste istid. De største sammenhengende leirjordsområdene finnes i et belte som går fra øst til vest sør for Kjekstadmarka, til dels i elva Skitheggas dalføre, og i et belte langs Åroselvas dalføre fra nord til sør i bygda. De fleste jordbruksområdene er forholdsvis høytliggende, over 100 meter over havet.

Det største vassdraget i kommunen, Årosvassdraget renner fra Lier kommune i nord og har et nedbørfelt på 114 km². Vassdraget renner sørover til Dikemarkvannene, Nordvannet, Verkensvannet, Svinesjøen og Ulvenvannet. Verkenselva renner derfra videre til Gjellumvannet. Rett sør for vannet ligger Kistefossdammen, som også får tilløp fra elva Skithegga som kommer fra Røyken og Kjekstadmarka. Derfra renner Åroselva gjennom Grodalen i Røyken til utløpet i Indre Oslofjord ved Åros. Kommunen har få og små innsjøer; de største er Setervannet vest for Åros og Bårsrudtjernet sør for Nærsnes.

Røyken ligger i boreonemoral vegetasjonssone, og høy middeltemperatur og kalkrik berggrunn ved Oslofjorden bidrar til stort biologisk artsmangfold. Skogen består for det meste av barskog, med innslag av lauvskog og edellauvskog. Kambrosilur-geologien i Røyken er internasjonalt berømt, med mange klassiske og verna geologiske lokaliteter.

Bosetning

Bebyggelsen strekker seg hovedsakelig i et belte fra Slemmestad i øst til Spikkestad i vest i den nordre delen av kommunen, og langs Åroselvas dalføre i den midtre og søndre delen av bygda. Den største tettbebyggelsen i Røyken finnes i området Slemmestad/Bødalen, som utgjør den sørvestligste delen av Oslo tettsted. I den andre enden av bygda er bebyggelsen rundt Spikkestad den østligste delen av Drammen tettsted. Mellom disse ligger Røyken tettsted, inkludert Midtbygda (3560 innbyggere i 2016). Sør for Slemmestad ligger de isolerte tettstedene Nærsnes, inkludert Båtstø (1275), samt Åros (2018) ved Oslofjorden. Ved Drammensfjorden ligger det lille tettstedet Hyggen (784).

For øvrig er det jevn bosetting i de lavereliggende strøk langs hovedveiene, likeledes ved Drammensfjorden og Oslofjorden. Det er svært liten bosetting lengst nordvest i Røykens del av Kjekstadmarka, og i de store skogtraktene sørvest i kommunen.

Røyken har med sin industri og nærheten til Drammen og Oslo hatt kontinuerlig vekst i folketallet helt siden kommunen ble oppretta i 1837. I 2017 var for eksempel folketallet i Røyken 3,7 ganger større enn ved slutten av andre verdenskrig. I tiårsperioden 2007–2017 hadde Røyken en vekst i folketallet på gjennomsnittlig 2,1 prosent årlig, mot 1,2 prosent i fylket som helhet.

Næringsliv

Etter offentlig administrasjon og tjenesteyting hadde næringsgruppa varehandel/overnattings- og serveringsvirksomhet størst andel av Røykens arbeidsplasser med 18 prosent i 2015. Røyken var tradisjonelt en industrikommune, men industriens betydning har gått betydelig tilbake, særlig ved nedleggelsen av sementfabrikken Norcem på Slemmestad i 1995. I 2015 var bare noe over 4 prosent av arbeidsplassene i Røyken i industrien, 16 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning. Primærnæringene sysselsatte dette året bare snaut én prosent.

De viktigste industribransjene i 2014 var verkstedindustri med 40 prosent av industriens arbeidsplasser, særlig metallvareindustri og data- og elektrisk utstyrsindustri. Ellers merkes næringsmiddelindustri og gummi-, plast- og mineralsk industri med henholdsvis 26 og 10 prosent av industriens arbeidsplasser. Største industribedrift er Elopak AS, med hovedkvarter og teknologiavdeling på Spikkestad.

Jordbruket er variert, med hovedvekt på korndyrking, hagebruk og noe husdyrhold. I 2016 var 77 prosent av jordbruksarealet åker og hage, 69 prosent nyttes til korndyrking. Hagebruket er innretta mot grønnsaks- og bærproduksjon. Av husdyrproduksjon er storfe- og svineholdet av størst betydning.

Samferdsel

Røyken stasjon

Fra Røyken går fylkesvei 165 og 167 nordover til Asker. E134 (Oslofjordforbindelsen) går vestover til E18 i Drammen og sørover til Hurum med forbindelse til E6 i Frogn gjennom Oslofjordtunnelen. Røyken har lokaltogforbindelse på strekninga Spikkestad–Oslo–Lillestrøm.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Røyken kommunes administrasjon hadde tilhold i et rådhus på Midtbygda. Like ved ligger Røyken videregående skole. Kommunen har også tre ungdomsskoler ved Slemmestad, Midtbygda og Spikkestad, samt sju barneskoler ved Slemmestad, Torvbråten, Sydskogen, Midtbygda, Spikkestad, Åros og Hyggen.

Ved Røyken sentrum ligger Luftfartsverkets skolesenter med flygelederutdanning samt Oslo kontrollstasjon med overvåking av den sivile luftfarten i Sør-Norge.

Røyken hørte til Sør-Øst politidistrikt, Drammen tingrett og Borgarting lagmannsrett. Kommunen svarte til de tre soknene Røyken, Slemmestad/Nærsnes og Åros i Lier prosti (Tunsberg bispedømme) i Den norske kirke. Røyken var med i regionrådet Region Vestviken sammen med Hurum og Lier. Mot slutten av 1800-tallet hørte Røyken til Buskerud fogderi i Buskerud amt.

Kultur

Røyken kirke fra 1100-tallet er kommunens eldste bygning. Kirka har døpefont og kalkmalerier fra middelalderen, og altertavle og preikestol fra 1600-tallet. På kirkegården er Anders Andersen, den første formannen i Arbeiderpartiet, begravd. I bygda finnes også kirker ved Nærsnes (innviet i 1893), Åros (1903), Slemmestad (1935) og Spikkestad (2018). Slemmestad kapell (1923) nederst i Bødalen har gravplass, men er ikke i bruk som kirke.

På gården Åros store finnes en freda steinbygning med ei innskrift som tyder på at den er oppført i 1696. Steinhuset ble trolig reist av lensmann Frantz Jørgensen Fritz (1653–1704) som del av en større bygning.

Av andre kulturminner kan særlig nevnes Oldtidsveien mellom Gullaug i Lier og Slemmestad, som er et historisk veifar som går tvers gjennom bygda.

På Slemmestad finnes bibliotek, geologisenter og sementmuseum. Her ligger også kulturhuset Sekkefabrikken. Mellom Røyken sentrum og Midtbygda ligger det gamle forsamlingshuset Høyenhall. På Spikkestad brukes Teglen både som ny kirke og nytt kulturhus fra 2018.

Idrett

Større idrettsanlegg med fotball- og friidrettsbaner finnes på Slemmestad og Spikkestad. På Bråset ved Røyken sentrum ligger svømmehallen Røykenbadet.

Den meste kjente idrettspersonligheten fra Røyken er trolig den mangeårige sportsjournalisten og radiomannen Bjørge Lillelien. Fra Røyken kommer også håndballkeeper og landslagsspiller Torbjørn Bergerud.

Historikk

Det er gjort en rekke funn fra steinalderen i Røyken, blant annet en boplass fra eldre steinalder ved Kleiver i Kjekstadmarka. I yngre steinalder og bronsealder ble bygda ei jordbruksbygd. En bygdeborg på Tjuvkollen mellom Drammensfjorden og Åroselvas dalføre stammer trolig fra eldre jernalder. Store gravhauger fra jernalderen finnes blant annet ved Villingstad og Huseby, og det er gjort gravfunn fra 800- og 900-tallet ved Askestad og Hajum.

En gang på 1100-tallet ble bygdas sognekirke av stein bygd på gården Solberg, på en høyde nord for elva Skithegga. I høymiddelalderen før svartedauden fantes det rundt 110 gårdsbruk i bygda. Mellom 40 og 50 prosent av disse ble liggende øde under krisetidene i seinmiddelalderen.

I middelalderen var saltkoking ei viktig binæring for bygdas bønder, og landskylda ble betalt i salt. På 1500-tallet kom oppgangssaga i bruk, og skogbruk og trelasteksport overtok som viktigste binæring.

I tidlig moderne tid var Røyken ei utprega jordbruksbygd, og det vokste ikke fram noen tettbebyggelse i bygda. Først med den industrielle revolusjon og anlegget av Drammenbanen i 1872 begynte folketallet å vokse sterkt. På Spikkestad var det teglindustri, og Slemmestad ble bygdas største tettsted etter anlegget av en sementfabrikk i 1893. Åros Klædesfabrik ble bygd i 1898.

I etterkrigstida var Røyken prega av bygdas industriarbeidermiljøer, men dette ble sterkt svekka etter nedleggelsen av Norcem på Slemmestad i 1995. Nærheten til Oslo og Drammen førte til en sterk vekst av andelen arbeidspendlere og utbygging av boligfelter, særlig i den nordre delen av kommunen. Utbygging av fritidsboliger og hyttefelt har satt sitt preg på kystlandskapet. Endringene i sosiale og demografiske forhold førte også til endringer i det politiske landskapet i kommunen. Tradisjonelt var Arbeiderpartiet kommunens største parti, men fra og med 1999 var det borgerlig politisk flertall i kommunen.

Sammenslåing med Asker og Hurum kommuner ble vedtatt av Røykens kommunestyre 16. juni 2016. Sammenslåinga ble vedtatt med 24 stemmer fra Høyre, Venstre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Arbeiderpartiet mot tre stemmer fra Sosialistisk venstreparti og Miljøpartiet de grønne. Kommunesammenslåinga trådte i kraft fra og med 1. januar 2020.

Røykenbygda ble i norrøn tid kalt Mýrahvarf, mens kirkesognets navn var Hraukvín. Navnet Mýrahvarf har Oluf Rygh og Hjalmar Falk (1909) forklart som sammensatt av ordene «mýr» og «hvarf», som skal bety «sted med avsides beliggenhet eller «hjørne/vinkel/krok». Navnet Hraukvín er sammensatt av ordene «hraukr» («kjegleforma stabel/dynge») og vín («eng/slette»).

Kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent i 1967) hadde en femtunga, gullfarga flamme mot en blå bakgrunn. Motivet er inspirert av et sagn om at det etter svartedauden kom røyk bare fra ildstedet i ett eneste hus i bygda.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Kommentarer (4)