Radovan Karadžić – Store norske leksikon (original) (raw)
Faktaboks
Radovan Karadžić
Uttale
kˈaradzjitsj
Født
19. juni 1945, Petnjica ved Šavnik i Montenegro
Radovan Karadžić. Bilde tatt i Moskva i 1994.
Radovan Karadzic (til høyre) og generalen Ratko Mladic (til venstre) i april 1995.
Radovan Karadžić er en bosnisk politiker av serbisk nasjonalitet. Han var president i Republika Srpska i Bosnia-Hercegovina fra 1992 til 1996, og en av de mest framtredende bosnisk-serbiske lederne under Bosnia-krigen fra 1992 til 1995. Han ble arrestert i 2008 og i 2016 dømt til 40 års fengsel for blant annet folkemord og forbrytelser mot menneskeheten. Karadžić anket dommen, men fikk i mars 2019 i stedet straffen skjerpet til fengsel på livstid. Denne dommen kan ikke ankes.
Radovan Karadžić er utdannet psykiater ved universitetet i Sarajevo, Næstved sykehus i Danmark og Columbia University i New York, og har i tillegg markert seg som lyriker.
Bosnia-krigen
Karadžić var president for nasjonalforsamlingen i den jugoslaviske delrepublikken Bosnia-Hercegovina fra 1990 til 1992. Han var leder av det nasjonal-konservative Serbiske demokratiske parti (SDS) i Bosnia-Hercegovina fra 1990, og han ble valgt til president i den selvoppnevnte serbiske republikk (Republika Srpska) i Bosnia-Hercegovina i 1992, et embete han hadde fram til 1996.
Under Karadžić' presidenttid og under militær ledelse av Ratko Mladić lyktes det Republika Srpska å erobre 70 prosent av Bosnia-Hercegovinas territorium. Hovedstaden Sarajevo ble beleiret og beskutt av bosnisk-serbiske styrker fra åssidene i 44 måneder. I juli 1995 ble mer enn 8000 mannlige bosnjaker drept i Srebrenica av Republika Srpskas hær, politi og paramilitære styrker.
Anklaget for folkemord og forbrytelser mot menneskeheten
I 1995 ble det utstedt en internasjonal arrestordre på Karadžić fra Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia (ICTY) i Haag, som anklaget ham for folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og brudd på krigens folkerett under Bosnia-krigen. Han var deretter ettersøkt og levde i skjul i 13 år.
I 2008 ble Karadžić arrestert av serbiske spesialstyrker i Beograd, der han hadde etablert seg som «alternativmedisiner» under det falske navnet Dragan David Dabić og med endret utseende (langt hår og omfangsrikt skjegg).
Han ble ført til krigsforbrytertribunalets interneringssenter i Haag, der tribunalet i mars 2016 dømte ham til 40 års fengsel. Han ble dømt for folkemord med henvisning til Srebrenica-massakren, der han som øverstkommanderende for den bosnisk-serbiske hæren ga ordre til ut-transportering av de bosniakiske fangene under viten om at dette ville føre til at de ble drept. Videre ble Karadžić dømt for forbrytelser mot menneskeheten i forbindelse med beleiringen av Sarajevo og fire andre tilfeller. Gisseltakingen av FN-soldater under Bosnia-krigene, som Karadžić stod ansvarlig for, var ifølge krigsforbrytertribunalet brudd på krigens rett. Karadžić anket dommen, men anken ble avvist i 2019 og utvidet til en livstidsdom. Han soner straffen i FNs krigsforbryterfengsel i Scheveningen, Haag i Nederland.