Ratko Mladić – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Ratko Mladić

Uttale

mlˈaditsj

Født

12. mars 1943, Božanovići i daværende "Den uavhengige staten Kroatia", i dag beliggende i Bosnia

Ratko Mladic

Radovan Karadzic og Ratko Mladic

Ratko Mladic (til venstre) og serbernes leder Radovan Karadzic (til høyre) i april 1995.

Ratko Mladić, bosnisk offiser av serbisk nasjonalitet. Han fikk tidlig militær utdanning og ble oberst i 1986. Mladić var øverstkommanderende for den bosnisk-serbiske hæren under Bosnia-krigen i 1992–1995. Etter krigen ble han tiltalt for forbrytelser mot menneskeheten, og i 2017 ble han dømt til livsvarig fengsel.

Bakgrunn

Mladić ble født i en landsby øst i Bosnia i 1943, da Bosnia var under ultra-nasjonalistisk kroatisk Ustasja-styre i samarbeid med Nazi-Tyskland. Faren til Mladić var partisan og ble drept av Ustasja.

Bosnia-krigen

Mladić spilte en sentral rolle på serbisk-nasjonalistisk side under Bosnia-krigen, som varte fra april 1992 til november 1995. Krigen dreide seg om kontroll over republikken Bosnia-Hercegovina, i kjølvannet av at den jugoslaviske staten gikk i oppløsning. Striden stod mellom nasjonalistiske bosniakiske, serbiske og kroatiske grupper i Bosnia.

I januar 1991 ble Mladić nestkommanderende for den jugoslaviske, på det tidspunktet i praksis serbiske, hæren JNA i den daværende autonome provinsen Kosovo-Metohija, det området som i dag er republikken Kosovo. Provinsen, som hadde etnisk albansk flertall, hadde året før mistet en del av selvstyret sitt som følge av tiltak fra Slobodan Milošević, presidenten i Serbia, som Kosovo-Metohija lå under. I juni 1991 ble Mladić utnevnt til kommandør for det niende korps i den jugoslaviske hæren. Denne styrken var forlagt i Knin, hovedsetet for utbryterrepublikken Serbisk Krajina i Kroatia.

I mai 1992 overtok Mladić kommandoen over den jugoslaviske hærens andre militærdistrikt, som i realiteten gikk over til å bli den bosnisk-serbiske hæren. Han hadde denne posisjonen fram til 1996 og fikk i 1994 rang av generaloberst. Sommeren 1995 ledet han angrepet på de FN-beskyttede øst-bosniske byene Srebrenica og Žepa. I Srebrenica ble mer enn 8000 mannlige bosniaker massakrert under ledelse av Mladić.

Etter krigen

Seinere i 1995 ble Mladić ved den internasjonale krigsforbryterdomstolen for det tidligere Jugoslavia tiltalt for forbrytelser mot menneskeheten, særlig i forbindelse med sin rolle i massakren i Srebrenica. Han gikk i dekning i 2001, men ble arrestert den 26. mai 2011.

22. november 2017 ble Mladić dømt til livsvarig fengsel etter at han var funnet skyldig på ti av tiltalepunktene mot ham. Han ble kjent skyldig i å ha ledet «et felles kriminelt prosjekt med sikte på å fjerne alle ikke-serbere fra Republika Srpska», de serbisk-etniske kontrollerte delene av Bosnia-Hercegovina.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer