Ranelva – Store norske leksikon (original) (raw)
Faktaboks
Ranelva
Ranavassdraget
Ranelva ved Bjøllånes i Dunderlandsdalen. E6 og Nordlandsbanen følger begge Dunderlandsdalen opp mot Saltfjellet. På bildet krysser jernbanen elva ved Raudfjellforsen.
Ranelva er ei elv i Nordland, nord på Helgeland, som etter Vefsna er fylkets største elv både med hensyn til lengde (130 kilometer) og nedbørfelt (3847 kvadratkilometer).
Ranelvas øverste kilder er i Sverige, i traktene sørøst for Svangsfjellet (sørsamisk Svánjga; 1265 meter over havet) som ligger på grensen. Herfra renner en mindre elv inn i Norge og munner ut i sørenden av Svangstjønna (Svánjgajávrre; 857 meter over havet). Fra nordenden av vannet renner Svangsbekken (Svánjgajåhkå) mot nordvest ned til Gubbeltåga (Gubbeltædno) ved Stødi stasjon på Nordlandsbanen. Navnene Gubbeltåga og Randalselva brukes begge om elva nedenfor Stødi stasjon, førstnevnte mest om den øvre delen av elva. I Stødiområdet får Gubbeltåga/Randalselva også en rekke andre tilløp fra de omliggende fjelltraktene.
Umiddelbart nord for sammenløpet mellom Svangsbekken og Gubbeltåga går vannskillet på Saltfjellet mellom vassdragene til Ranelva i sør og Saltdalselva i nord.
Vel tre kilometer sør for Bolna stasjon får Gubbeltåga tilløpet Sør-Randalselva i sør, også den med kilder i Sverige, og herfra heter hovedløpet av elva Randalselva (Ruovadajåhkå). Etter ytterligere fem kilometer opptar Randalselva Virvassåga (Viresjåhkå), også det fra sør, og etter dette skifter elva navn til Ranelva, et navn den beholder helt til utløpet i Ranfjorden. Nedenfor elevemøtet mellom Randalselva og Virvassåga renner Ranelva inn i Dunderlandsdalen (Dunndaravuobme).
I Dunderlandsdalen mottar Ranelva tilløpene Bjøllåga (Biellok) og Stormdalsåga (se Stormdalen) fra nord, henholdsvis like ovenfor og like nedenfor Hjartåsen stasjon. De to tilløpene har det meste av nedbørfeltene sine i Saltfjell-Svartisen nasjonalpark. Rett sør for Mo i Rana lufthavn, Røssvoll tar Ranelva opp Langvassåga fra Langvatnet (44–41 meter over havet, 27,7 kvadratkilometer) fra nord og deretter sidevassdragene Plura og Tverråga fra sør og faller i sjøen ved Mo i Rana.
Nasjonalt laksevassdrag
Ranavassdraget har vært nasjonalt laksevassdrag siden 2007 med en lakseførende strekning på cirka 75 kilometer, etter flere tiltak for å lette oppgangen med å sprenge barrierer og etablere laksetrapp i vassdraget.
Siden slutten av 1970-tallet har vassdraget tidvis vært smittet av parasitten Gyrodactylus salaris på tross av flere behandlinger med rotenon. Parasitten er påvist så sent som 2014; likevel ble det dette året tatt fangster på i alt 3083 kilogram, hvorav 2682 kilogram laks. Fangstene er imidlertid senere gått sterkt tilbake og utgjorde i 2018 i alt 881 kilogram hvorav 839 kilogram laks. I 2019 var elva stengt for fiske, som ledd i reetableringen av bestanden, og i 2021 ble et begrenset laksefiske tillatt etter at laksebestanden var friskmeldt for lakseparasitten 2020. Likevel har fangstene senere vært beskjedne, og i 2023 ble det fanget i alt 1573 kilo laks, ørret og sjørøye hvorav 974 kilo laks.
Kraftutbygging
I Ranavassdraget er det per 2023 utbygd i alt 25 vannkraftverk med en samlet maskininstallasjon på 640 megawatt (MW) og en midlere årsproduksjon på 2725 gigawattimer (GWh). Største enkeltverk er Rana kraftstasjon (500 MW, 2211 GWh) som utnytter vann fra flere store innsjømagasin i øvre deler av Ranavassdraget, over et nivå på vel 500 meter over havet, er blant de største kraftverkene i Norge. Et annet større verk er Langvatn kraftstasjon (90 MW og 336 GWh) med inntaksmagasin i Langvatnet; dette utnytter fallet fra Langvatnet til fjorden (43 meter). Til Langvatnet er overført vann fra Ranelva ved hjelp av en forholdsvis lav demning på toppen av Reinforsen.