Rindal – kommune i Trøndelag – Store norske leksikon (original) (raw)
Faktaboks
Administrasjonssenter
Rindal
Fylke
Trøndelag
Innbyggertall
1 958 (2024)
Landareal
612 km²
Høyeste fjell
Trollhetta (1614 moh.), på grensa til Surnadal
Innbyggernavn
rindaling
Målform
nøytral
5061
Kommunevåpen
Rindal kommune i Trøndelag fylke.
Rindal. Vinterstemning ved Romundstadbygda. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Rindal er en kommune lengst sørvest i Trøndelag fylke.
Rindal ble opprettet i 1858 ved utskilling fra Surnadal; kommunen hadde da 2551 innbyggere. Siden har kommunen bare hatt én endring i grensene; i 2008 ble Fossdalområdet (8 kvadratkilometer) i nordvest overført til Hemne i Trøndelag.
Rindal kommune ble overført fra Møre og Romsdal til Trøndelag fylke fra 1. januar 2019. Endringen var i tråd med lokale ønsker.
Rindal grenser til Heim i nord, til Orkland i nordøst, Rennebu i øst og Oppdal i sør. I vest grenser kommunen til Surnadal.
Natur
Berggrunnen i kommunen er grunnfjell, hovedsakelig gneis. I de sentrale strøkene er grunnfjellet dekket av yngre, til dels sterkt omdannete, både sedimentære og vulkanske bergarter. Alle deler av kommunen er sterkt påvirket av den kaledonske fjellkjedefoldingen (den kaledonske orogenese), som har gitt berggrunnen en fremherskende strøkretning sørvest–nordøst med blant annet dalføret til Surna/Lomunda.
Fra øst renner elvene Lomunda gjennom Lomunddalen og Tiåa gjennom Rindalsskogen. De går sammen i Surna, som renner sørvestover gjennom hoveddalen. Fra sørøst opptar den tilløpet Rinda like vest for Rindal tettsted.
Rundt elvene ligger fruktbare dalfører med bergarter av sterkt presset skifer. Mellom dalene ligger fjellpartier som går opp i 600–900 meter over havet; helt i nord når Ruten 1039 meter over havet.
I sør strekker kommunen seg inn i Trollheimen (Trollhøtta 1616 meter over havet). Skoggrensen ligger på cirka 600 meter, og 40 prosent av arealet i kommunen ligger høyere enn dette.
Bosetning
Parti fra elva Rinda, som er et av sidevassdragene til Surna, ovenfor lakseførende strekning. En vesentlig del av vannføringen til Rinda er overført til Follsjøen (Trollheim kraftverk).
Dalførene til Surna med tilløpene Lomunda med Rørbekken/Tiåa og Rinda er relativt tett bosatt med en nesten sammenhengende gårdsbebyggelse. De søndre og nordre delene av kommunen er praktisk talt ubebodde. Administrasjonssenteret Rindal ligger der Rinda renner ut i Surna.
Folketallet i Rindal har gått nedover i det meste av tiden etter 1950. I perioden 2010–2022 var nedgangen i folketallet 3,0 prosent, mot 11,4 prosent vekst i Trøndelag som helhet.
Det er ett tettsted i kommunen (ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon): Rindal med 715 innbyggere (2023). 37 prosent av innbyggerne i kommunen bor her. Tettstedet er 0,9 km².
Næringsliv
Primærnæringene betyr mye i Rindal. Hovedvekten i jordbruket ligger på husdyrhold, særlig storfe, men også en del sau. I skogen ble det i femårsperioden 2017–2021 gjennomsnittlig avvirket 19 800 kubikkmeter skogsvirke årlig, noe som utgjør 2,3 prosent av den totale avvirkningen i Trøndelag.
Hovedtrekk i industriarbeidsplassene er bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning, trevareindustri (laminatfabrikk, produksjon av laftehytter) og og næringsmiddelindustri (lefsebakeri og fiskeforedling).
Rindal har relativt beskjeden vannkraftproduksjon. De tre vannkraftverkene i kommunen produserer til sammen 19,7 gigawattimer i året (gjennomsnitt 1993-2020). Det største kraftverket er Brandåa (i drift fra 2009), som står for omtrent to tredjedeler av vannkraftproduksjonen. Svorka Energi er hovedeier av rundt åtti prosent av vannkraftproduksjonen i kommunen. Resten eiges av Småkraft Uspp 1.
Rindal er en mellomstor hyttekommune, med 942 fritidsboliger (2022). Antall fritidsboliger har økt med 11 prosent siden 2010.
Av Rindals arbeidsstyrke har 36 prosent arbeid utenfor kommunen (2021), flest i Surnadal og Orkland.
Samferdsel
Fylkesvei 65 fører gjennom Rindal via Rindalsskogen og Storås i Orkdalen til E39 i Orkanger i nordøst, likeledes til Surnadalsøra i sørvest og videre til Betna i Halsa, også på E39.
Ellers er det fylkesveiforbindelser i Lomunddalen i nordøst til Orkdal og i Rindas dalføre østover til Meldal.
Administrativ inndeling og offentlige institusjoner
Rindal hører til Trøndelag politidistrikt, Trøndelag tingrett og Frostating lagmannsrett.
Kommunen er med i det interkommunale regionrådet Orkdalsregionen.
Rindal kommune tilsvarer soknet Rindal i Orkdal prosti i Nidaros bispedømme i Den norske kirke.
Mot slutten av 1800-tallet hørte Rindal til Nordmør fogderi i Romsdals amt.
Delområder og grunnkretser i Rindal
For statistiske formål er Rindal kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen 17 grunnkretser: Storli, Romundstad, Rindal, Løset, Bolme, Bjørnstad, Elshaug, Løfall, Skogen, Grøtan, Fredriksli, Lysådalen, Leirpoldalen, Rinnhatten, Folldalen, Urda og Svartådalen.
Historikk og kultur
Rindal skimuseum er et bygdemuseum med egen skiavdeling basert på den tradisjonsrike skiproduksjonen i bygda. Rindal kirke er en panelt tømmerkirke med langplan i nygotisk og sveitserstil, bygd 1874.
I Romundstadbygda står en bauta over bondelederen, stortingsmann John Neergaard, «formannskapslovens far», som var herfra.
Navn og kommunevåpen
Kommunevåpenet (godkjent i 1989) har en opprett gull klubbe mot en grønn bakgrunn; motivet henspiller på rindalingen John Neergaard, formannskapslovene og kommunalt selvstyre.
Navnet kommer av elvenavnet Rinna eller Rinda, førstnevnte trolig av norrønt rinna, ‘renne’. Skrivemåten Rinda kan tyde på en avledning av Rind eller Rinde ‘jordrygg', ’bergrygg.
Eksterne lenker
Litteratur
- Hyldbakk, Hans & Willy Karlstrøm: Gards- og ættesoge for Rindal, 1999, 5 bind, isbn 82-995054-0-2. Revidert utgave av Hyldbakks bøker fra 1964–67
- Nergård, Lars. Rindalssetre. 1983. isbn 82-991072-0-2, Finn boka