fiken – Store norske leksikon (original) (raw)

Global produksjon av fiken, 1961-2021

tidspunkt
1961	1572296
1962	1539143
1963	1530193
1964	1597659
1965	1506049
1966	1269547
1967	1236798
1968	1242882
1969	1190766
1970	1173936
1971	1153694
1972	1050334
1973	958040
1974	1000552
1975	1027001
1976	976656
1977	889991
1978	860717
1979	934222
1980	928805
1981	961590
1982	938925
1983	985327
1984	959221
1985	1018362
1986	1089094
1987	1050224
1988	1026840
1989	982412
1990	1080549
1991	1015528.66
1992	1077047.1
1993	1043819.93
1994	1062749.7
1995	1116953.29
1996	1056463.57
1997	1039923.02
1998	1061051.49
1999	1102048.15
2000	997044.49
2001	927503.99
2002	1027594.41
2003	993106.11
2004	1015397.24
2005	1090790.81
2006	1181996.94
2007	1022165.86
2008	1055223.2
2009	1142611.73
2010	1065430.51
2011	1066508.2
2012	1057050.8
2013	1132330.27
2014	1150513.57
2015	1169130.23
2016	1077869.56
2017	1175233.76
2018	1239903.11
2019	1325280.96
2020	1396889.19
2021	1348254.74

Kilde:FAOSTAT

Fiken

Fiken er en frukt og et tre i fikenslekten. Frukten har stor økonomisk betydning og dyrkes i alle områder med egnet klima. Fikentreet er trolig et av de frukttrærne som først ble kultivert. I Midtøsten har fikentreet blitt dyrket fra omkring 4000 år fvt.

Faktaboks

Etymologi

norrønt fika, fra latin, med -en fra nedertysk flertall vigen

Vitenskapelig navn

Ficus carica

Beskrevet av

Carl von Linné

Årlig global produksjon

1,3 millioner tonn (2021)

Fikenfrukten er dråpeformet med lysegrønn eller rødblå farge. Skallet er seigt. Frukten er saftig, myk og fylt av små, spiselige frø. Smaken er søt og litt syrlig.

Fiken har utviklet et tett samarbeid med en spesiell type veps. Fiken og fikenveps er avhengig av hverandre. Vepsen tar med seg pollen fra ett fikentre til et annet og befrukter blomstene som finnes på innsiden av blomsterstanden (som blir til fikenfrukt). Vepsen forsøker også å legge egg i fikenblomstene. Fikenblomstene har enten lang eller kort griffel. Dersom vepsen har havnet i en blomsterstand med langgriflede blomster, vil hun ikke klare å legge egg. Hun dør i fikenen, men det er likevel ikke veps i fikenen når den blir spist, for fikenfrukten fordøyer vepsen fullstendig. Det som knaser når en spiser fiken, er frø. Dersom hunnvepsen havner i en blomsterstand med kortgriflede blomster, klarer hun å legge egg i alle blomstene. Slike fikener kalles geitfiken, og de blir spist helt opp av vepselarver.

Beskrivelse

Fiken (Ficus carica)

Ekte fiken (Ficus carica)

Ekte fiken er et løvfellende tre eller en busk som blir fra én til tolv meter høyt. Det får med alderen tykk stamme og kan få lange, nedliggende greiner. Blomstene er små og uanselige og kler innsiden av en hul, kulerund eller eggformet blomsterstand som er åpen i toppen. Etter pollinering og modning vil hele blomsterstanden danne en fiken.

En fiken er derfor en slags sammensatt frukt som kalles fruktstandsfrukt. Ekte fiken er funksjonelt særbu (diøcisk), det vil si at noen trær fungerer som hunntrær og produserer frø, mens andre fungerer som hanntrær og produserer pollen. Blomsterstandene på hunntrær inneholder hunnblomster med lang griffel. Blomsterstandene på hanntrær inneholder hannblomster samt hunnblomster med kort griffel. Funksjonen blir forklart i avsnittet om pollinering under. Les også mer om blomsterstandens oppbygning og funksjon i artikkelen fiken – planteslekt.

Utbredelse

Den naturlige utbredelsen til ekte fiken er trolig det østlige middelhavsområdet og videre østover til Pakistan og det nordvestlige India. Med menneskets hjelp spredte arten seg allerede i antikken til det meste av middelhavsområdet hvor det fortsatt finnes ville bestander med hann- og hunntrær.

Pollinering

Ekte fiken har, i likhet med alle andre fikenarter, sin egen art av ørsmå fikenveps (Agaonidae) som pollinerer blomstene. Hos ekte fiken heter arten Blastophaga psenes. Ekte fiken og Blastophaga psenes er gjensidig avhengig av hverandre. Fikenvepsen formerer seg ved å legge egg og utvikle galler i hunnblomstene, men fikenvepsen tilhører en annen familie og overfamilie enn gallveps.

Pollineringen foregår ved at én eller noen få hunnveps klemmer seg inn gjennom åpningen øverst i blomsterstanden (den umodne fikenen). Spesielle tilpasninger i åpningen og hos fikenvepsen, gjør at kun fikenvepsen klarer å komme inn, og i et passende antall. Etter hvert vil åpningen tettes av melkesaft fra planten og hindre at for mange kommer inn. Fikenvepsen kommer flygende fra den fikenen hvor hun er født, og har med seg pollen fra denne. I denne fikenen er hun også blitt befruktet av hannveps, og hun er derfor gravid og klar til å legge egg når hun har klemt seg inn i blomsterstanden. Hun pollinerer hunnblomstene som på dette tidspunktet er modne for pollinering. Hun forsøker også å legge egg i hunnblomstene.

Dersom hun har kommet seg inn i blomsterstanden til et hunntre, vil alle hunnblomstene ha lang griffel, og i disse klarer hun ikke å legge egg. Slike trær vil derfor utvikle modne fikener med frø, mens vepsen vil dø på innsiden av fikenen uten å ha formert seg. Hvis hun derimot har kommet inn i blomsterstanden til et hanntre, vil hun klare å legge egg i hunnblomstene, for her har de kort griffel.

Etter pollinering og egglegging dør vepsen, men her vil hver fruktknute bli bosted for, og mat for, hennes avkom, en oppvoksende fikenveps, så her vil ingen frø utvikle seg. Hannvepsene utvikler seg litt raskere enn hunnvepsene og frigjør seg fra sine fruktknuter mens hunnvepsene fortsatt befinner seg inne i sine. Hannvepsene befrukter hunnvepsene, befrir dem fra fruktknutene og starter deretter med å gnage hull ut av fikenen. På dette tidspunktet modner hannblomstene og frigjør pollen. De gravide hunnvepsene samler pollen og forlater den delvis oppspiste fikenen gjennom åpningen som hannvepsene har laget.

Hannvepsene er uten vinger og dør i fikenen hvor de er født. Hunnvepsen kan fly langt på leting etter et fikentre med modne hunnblomster der hun kan legge sine egg. Hun tiltrekkes av duften som er helt spesifikk for ekte fiken, men hun er ikke i stand til å kjenne forskjell på hann- og hunntrær.

Dyrking

Ficus carica

Vill Ficus carica (geitfiken)

Ekte fiken har vært i kultur fra omkring 4000 år fvt. Fra Herodots, Aristoteles’ og Theophrastus’ skriftlige kilder vet vi at treets merkelige pollineringsbiologi var delvis kjent allerede i antikken. Ville trær blir kalt geitfiken (Caprificus). Navnet brukes også mer spesifikt om hanntrærnes frukter. Disse er helt uten frø ettersom blomstene tjener som bosted og mat for fikenvepsens avkom. Ved dyrking er det derfor viktig å ha en blanding av hann- og hunntrær.

For å lette pollineringen har det helt fra oldtiden vært skikk å henge opp blomstrende kvister av geitfiken i kronen på hunntrærne. Denne handlingen, kaprifikasjon, var gjerne knyttet til rituelle festligheter. Allerede under Romerriket var det mange kultivarer av dyrkede fiken, og blant dem noen som satte frukt uten pollinering. Dette gjorde det mulig å dyrke fiken i områder der fikenvepsen ikke klarer seg.

Det er fire hovedgrupper av ekte fiken: geitfiken, smyrna, common og San Pedro. Blant dem er det flere hundre kultivarer. De fire hovedtypene er delvis ulike når det gjelder fruktsetting, behovet for pollinering og hvordan de blir brukt.

Geitfiken setter frukt normalt tre ganger per år og krever pollinering. Geitfiken brukes til pollinering av hunntrær i plantasjer og til foredlingsarbeid.

Også smyrna setter frukt tre ganger per år og krever pollinering. Vårblomstringen gir størst frukt, men oftest liten avling, Sommerblomstring gir den viktigste avlingen mens vinterblomstringen bare gir frukt i særlig gode år. Frukten har spiredyktige frø, og disse bidrar til smaken. Kultivarer av smyrna regnes blant de beste og egner seg spesielt godt til tørking. De fleste fikener i handelen er smyrnafiken, og stammer fra trær som har fått kaprifikasjon. Ett tre kan bære flere hundre kilo fiken årlig.

Common setter frukt to ganger per år ved partenokarpi, altså uten pollinering og befruktning. Frukten har hule frø. Første avling er minst og egner seg best til å bli spist fersk. Andre avling spises både fersk og tørket.

San Pedro setter frukt to ganger per år. Første omgang krever ingen pollinering. Andre omgang krever pollinering.

Fiken dyrkes i de fleste varme land, og særlig i middelhavslandene, Vest-Asia, Kanariøyene, California, Sør-Afrika og Australia.

Bruk

Fiken

Tørkede fikener

Friske, modne frukter av fikentreet har kort holdbarhet. Mesteparten blir derfor tørket før eksport.

Tørket fiken inneholder cirka 53 prosent sukker, 3,1 prosent protein samt en del vitaminer og mineralstoffer. Energiinnholdet er omkring 1078 kilojoule per 100 gram. Fersk fiken inneholder cirka 2 milligram vitamin C, 200 milligram kalium, 86 prosent vann og 218 kilojoule energi per 100 gram spiselig vare. Den inneholder enzymet ficin, som sammen med et høyt fiberinnhold (3 prosent) gjør at fiken kan være gunstig for fordøyelsen.

Ekte fiken er også et populært prydtre, og i Norge brukes det som stueplante og i vinterhager og veksthus. Ekte fiken kan klare seg utendørs på gunstige steder i Sør-Norge, men fryser normalt tilbake om vinteren. Kultivaren Brown Turkey som tilhører common-gruppen er blant de mest herdige.

Produksjon i 2017

1000 tonn
Tyrkia	306
Egypt ¹	177
Marokko	138
Algerie	129
Iran ¹	71
Syria ¹	43
Verden ¹	1153

Estimerte tall. Kilde: FAO

Fiken som symbol

Fikentreet symboliserer liv og fred. Fikenbladet symboliserer det mannlige prinsipp, og frukten det kvinnelige. Treet assosieres også med meditasjon. Det var under en gudefiken at Buddha oppnådde full erkjennelse. I islam er treet hellig, og Muhammed sverget ved det. Sammen med vinranken er fikentreet et symbol for Israel.

Systematikk

Nivå	Vitenskapelig navn	Norsk navn
Rike	Plantae	planteriket
Rekke	Magnoliophyta	blomsterplanter, dekkfrøingar, dekkfrøete planter
Klasse	Eudicots	tofrøbladete planter
Orden	Rosales	roseordenen
Familie	Moraceae	morbærfamilien
Slekt	Ficus	fikenslekta