Tadsjikistan (original) (raw)
Faktaboks
Offisielt navn
Jumhurii Tojikiston
Norsk navn
Republikken Tadsjikistan
Også kjent som
Tajikistan (alternativ transkripsjon)
Hovedstad
Dusjanbe
Statsform
republikk
Statsoverhode
Emomalii Rakhmon
Statsminister
Kokhir Rasulzoda
Landareal
138 790 km²
Totalareal
142 550 km²
Innbyggertall
10,6 millioner (2024)
Offisielt/offisielle språk
tadsjikisk
Religion
islam
Nasjonaldag
9. september
TJ
Valuta
somoni à 100 dirams
Flagg
Riksvåpen
Tadsjikistan (mørkegrønt) ligger i Asia (lysegrønt).
Tadsjikistan og naboland.
Tadsjikistan er et land i Sentral-Asia. Det grenser til Usbekistan i vest, Kirgisistan i nord, Kina i øst og Afghanistan i sør. Geografisk er Tadsjikistan dominert av høye fjell. Bosettingen er konsentrert til dalførene, som til sammen utgjør under 10 prosent av landets areal.
Grensene til dagens Tadsjikistan stammer fra Sovjetunionen. Landet ble selvstendig etter at Sovjetunionen gikk i oppløsning i 1991 og er et av de fattigste blant de tidligere sovjetrepublikkene. Utvinning av mineraler er den viktigste delen av republikkens økonomi.
Navnet Tadsjikistan er satt sammen av tadsjik og stan (persisk for land) og betyr dermed tadsjikernes land. Tadsjikerne er et persisk folkeslag, og språket er en dialekt av farsi. Opprinnelsen til ordet «tadsjik» er usikker. En teori er at det kommer av det persiske ordet «tāzīk», som betyr «araber», og ble brukt om folk som hadde konvertert til islam.
Nasjonalsangen er Surudi Milli (som bare betyr «Nasjonalsang»). Teksten er skrevet av Gulnazar Keldi og musikken av Suleiman Yudakov.
- Les mer om Tadsjikistans flagg og våpen.
Natur og miljø
Parti fra fjellandskapet Pamir øst i landet.
Mer enn 90 prosent av Tadsjikistan består av fjell, og mer enn halvparten av landet ligger høyere enn 3000 meter over havet. Det høyeste punktet er Ismail Samani-toppen, som strekker seg 7495 meter over havet. De to største elvene er Syr Darja og Amu Darja, som begge renner ut i Aralsjøen.
De store høydeforskjellene gjør at Tadsjikistan har store klimatiske variasjoner. Deler av landet er ørken, men totalt har Tadsjikistan mest nedbør av de sentralasiatiske landene. Vintrene er milde i lavlandet, men kalde og snørike i fjellene. Fjellovergangene er ofte stengt om vinteren. Om sommeren kan temperaturen komme opp i over 40 grader i byene i lavlandet, mens det er kjøligere i høyden.
Lavlandet i Tadsjikistan er for det meste oppdyrket med spredt steppevegetasjon, ørkenvegetasjon og halvørkenvegetasjon. De ville fjellene gir plass til et rikt dyreliv.
Det industrialiserte landbruket som ble innført i sovjettiden, har ført til flere miljøproblemer. Tapping av elvene til irrigering av bomullsmarker har mange steder ført til høyt saltnivå i jorda. Overdreven bruk av kunstgjødsel og sprøytemidler har også gitt problemer. I tillegg har sovjetisk industri etterlatt områder med giftig avfall.
- Les mer om Tadsjikistans geografi.
Folk og samfunn
Folkemengde i hovedstaden i Dusjanbe.
Tadsjikistan har en ung befolkning; nesten halvparten av innbyggerne er under 25 år. Forventet levealder er 66 år for menn og 70 år for kvinner (tall fra 2020).
Tadsjikere utgjør 84 prosent av befolkningen. Den største minoriteten er usbeker, som utgjør 14 prosent. Andre folkeslag er kirgisere, turkmenere, russere og tatarer.
Tadsjikisk, som er en dialekt av farsi, er offisielt språk. I tillegg kan nær sagt hele befolkningen russisk, som ofte brukes som hjelpespråk.
95 prosent av befolkningen er sunnimuslimer og tre prosent er sjiamuslimer. Hanafi-skolen innen sunniislam er offisiell religion.
27 prosent av befolkningen bor i byer. De største byene er hovedstaden Dusjanbe (820 000 innbyggere), Khudzjand (170 000), Kulab (100 000) og Kurganteppa (100 000). 32 prosent av befolkningen lever under den nasjonale fattigdomsgrensen (tall fra 2014).
- Les mer om Tadsjikistans befolkning.
Stat og politikk
Nasjonalforsamlingen har to kamre: representanthuset (Majlis-Namojandagon) og overhuset (Majlis-Millij).
Tadsjikistan er republikk, og presidenten er både statsoverhode og regjeringssjef. Landet har et autoritært styre. President Rahmon har sittet ved makten siden 1992 og vært president siden 1994. Rahmons parti, Det demokratiske folkepartiet, har et stort flertall av setene i parlamentet. Opposisjonelle risikerer å bli trakassert, mishandlet og arrestert.
Den lovgivende forsamlingen heter Majlisi Oli og består av to kamre: representantforsamlingen med 63 representanter og overhuset med 33 representanter. Representantforsamlingen velges delvis fra partilister og delvis fra enkeltpersonkretser. 25 av representantene i overhuset velges av lokale styresmakter. De resterende åtte utnevnes av presidenten.
Selv om domstolene er uavhengige i henhold til grunnloven, er rettsvesenet verken fritt eller rettferdig. I likhet med praksisen i flere andre tidligere sovjetrepublikker blir tiltalte ofte antatt skyldig til det motsatte er bevist. Korrupsjon er utbredt og bestikkelser av dommere vanlig.
- Les mer om Tadsjikistans politiske system.
Historie
Eldre historie
Hisor (Khisor, Gissar) vest i Tadsjikistan er kjent siden 500-tallet fvt.
Det har bodd folk i området som i dag utgjør Tadsjikistan, i minst 2500 år. I oldtiden og tidlig middelalder var området del av persiske riker som Baktria, Sogdiana og Kushana. Området ble okkupert av Aleksander den store på 300-tallet fvt. og var i de neste tre århundrene under gresk innflytelse.
Rundt år 30 fvt. ble området innlemmet i Kushanriket. I løpet av siste halvdel av 600-tallet evt. kom araberne, og området ble en del av det islamske kalifatet på begynnelsen av 700-tallet. I de påfølgende århundrene var området underlagt saminidene, mongolene og timuridene.
Under russisk og sovjetisk styre
I begynnelsen av 1990-årene var landet herjet av borgerkrig. Bildet viser demonstrasjoner i hovedstaden Dusjanbe. I 1997 kom Rakhmonov-regimet og opposisjonen til enighet og underskrev en fredsavtale.
I siste halvdel av 1800-tallet erobret Russland Sentral-Asia, og i 1885 hadde russerne kontroll over hele området som i dag er Tadsjikistan. I 1916 startet det såkalte Basmachi-opprøret i Sentral-Asia etter at Russland innførte militærtjeneste for innbyggerne. Opprøret ble slått hardt ned av bolsjevikene i årene etter oktoberrevolusjonen i 1917, men ble ikke endelig nedkjempet før i 1926.
I 1924 ble Tadsjikistan en autonom republikk innenfor grensene av sovjetrepublikken Usbekistan. I 1929 ble Den tadsjikiske sosialistiske sovjetrepublikken opprettet. De historiske tadsjikiske byene Samarkand og Bukhara endte i den usbekiske sovjetrepublikken utenfor grensene til Tadsjikistan.
Den tadsjikiske sovjetrepublikken var en av de fattigste i Sovjetunionen, og levestandarden var lavere enn landsgjennomsnittet.
Etter selvstendigheten
Tadsjikistans president på livstid, Emomali Rahmon, taler i FN i 2015. I desember samme år ble han gitt den formelle tittelen «Garantist for fred og nasjonal enhet, Nasjonens leder, Tadsjikistans president, Hans eksellense Emomali Rahmon».
Tadsjikistan erklærte seg som selvstendig stat 1991 og ble formelt et eget land 1. januar 1992. Våren 1992 var det store demonstrasjoner utenfor parlamentet i Dusjanbe. Konflikten mellom regjeringen og demonstrantene utviklet seg til en blodig borgerkrig som involverte flere fraksjoner og klaner.
I september 1992 ble president Rahmon Nabiyev tvunget til å gå av, og Emomali Rahmon, som var parlamentspresident, ble regjeringssjef. Etter en våpenhvile ble Rahmon valgt som president i 1994. Krigen fortsatte frem til 1997. Da hadde mellom 50 000 og 100 000 mennesker mistet livet og mer enn én million blitt drevet på flukt.
I 2016 ble det vedtatt en ny grunnlov som ga president Rahmon anledning til å sitte i embetet livet ut.
Den dramatiske utviklingen i Tadsjikistan med hensyn til menneskerettigheter og demokrati i nyere tid er blitt skarpt kritisert av organisasjoner som FN og OSSE samt i uttalelser fra EU og USA.
- Les mer om Tadsjikistans historie.
Økonomi og næringsliv
Dyrking av aprikoser i en fjelldal.
Tadsjikistan er blant de tidligere sovjetrepublikkene med svakest økonomi. Borgerkrigen i 1990-årene ødela mye, men landet var i utgangspunktet svært dårlig økonomisk stilt da Sovjetunionen gikk i oppløsning.
Utvinning av mineraler er den viktigste næringen. Tadsjikistan har forekomster av sølv, gull, uran og wolfram. Nedbøren i fjellene gir gode muligheter for vannkraft, noe Tadsjikistan utnytter til produksjon av aluminium. Den omstridte Rogun-demningen i elven Vakhsj ble påbegynt i 1976, men fullført først i 2019.
Mer enn én million tadsjiker bor utenfor landets grenser, hovedsakelig i Russland. Penger som diasporaen sender hjem, står for 50 prosent av Tadsjikistans brutto nasjonalprodukt (BNP).
Tadsjikistan er et transittland for opium og heroin fra Afghanistan. Ifølge enkelte estimater tilsvarer narkotikahandelen 30–50 prosent av landets BNP.
Korrupsjon er utbredt. Landet er nummer 136 av 168 på Transparency International's Corruption Perceptions Index (2015).
Kunnskap og kultur
Det storslåtte nasjonalbiblioteket i Dusjanbe er Sentral-Asias største og uttrykker stoltheten tadsjikerne føler for sin litterære arv. Bygget er utformet som en åpen bok.
Radio og TV er de viktigste kildene til informasjon. Alle de største TV- og radiokanalene er statlige, men det finnes også private kringkastere. Russiske TV-kanaler har et stort publikum. Tadsjikistans aviser har liten sirkulasjon.
Ytringsfrihet er grunnlovsfestet, men i praksis har uavhengige medier vanskelige forhold. Mediene må ha lisens for å operere, noe som har gjort det enkelt for myndighetene å kneble kritiske stemmer. En rekke internasjonale nyhetsnettsteder og sosiale medier er blokkert. Organisasjonen Freedom House karakteriserer mediesituasjonen i Tadsjikistan som «ikke fri». I sin pressefrihetsindeks rangerer organisasjonen Reportere uten grenser Tadsjikistan som nummer 116 av 180 land (2015).
Tadsjikistan har niårig obligatorisk skolegang: fire år barneskole, fem år ungdomsskole. I tillegg tilbys to år videregående skole. Analfabetismen er lav. 98 prosent av befolkningen kan lese og skrive.
Historisk har tadsjikiskspråklig litteratur vært tett knyttet til den øvrige litteraturen i Sentral-Asia og Persia. Abu Abdullah Jafar Rudaki (858–ca. 941 evt.) er Tadsjikistans nasjonalpoet og regnes som den persiske diktningens far. Det er usikkert hvor han er født, men en teori er at han kom fra landsbyen Rudak som ligger vest i det nåværende Tadsjikistan. Andre betydelige tadsjikiske forfattere er Sadriddin Ayni (1878–1954), Abolqasem Lahouti (1887–1957) og Mirzo Tursunzoda (1911–1977).
Tadsjikistans mest kjente filmregissør er Jamshed Usmonov. Hans film «For å komme til himmelen, må man først være død» var en del av det offisielle programmet under filmfestivalen i Cannes 2002.
Shashmaqam er en klassisk musikksjanger i Sentral-Asia som også er vanlig i Tadsjikistan. Moderne tadsjikisk musikk blander ofte vestlig pop, rock og jazz med orientalske elementer.
- Les mer om Tadsjikistans litteratur, musikk og skole og utdanning.
Tadsjikistan og Norge
Hydro er en av Tadsjikistans viktigste handelspartnere og en stor kjøper av tadsjikisk aluminium.
Norge har ikke ambassade i Tadsjikistan. Landet betjenes av Norges ambassadør til Sentral-Asia, som er basert i Oslo. Nordmenn må ha visum for å reise til Tadsjikistan. Tadsjikistan har ikke ambassade i Norge. Utenriksdepartementet anbefaler nordmenn å søke visum ved ambassadene i Berlin eller London.
Tadsjikistan er mottager av norsk utviklingsbistand via Norad.