Teosofisk samfunn – Store norske leksikon (original) (raw)
Seglet til det teosofiske samfunn med logoen There is no religion higher than truth, «Ingen religion kan holdes høyere enn sannhet». Seglet består av symboler som har blitt brukt gjennom tidene i ulike religioner, og som symboliserer ulike kjerneverdier i disse religionene. Slangen som går rundt, symboliserer visdom, mens det at den biter sin egen hale, sikter til evig liv og gjenoppstandelse. To trekanter, en hvit og en sort, symboliserer fysisk og spirituell eksistens og konflikten mellom godt og ondt. Tilstede er også svastikaen, Ankh-korset og Ohm-ordet i sanskrit.
Teosofisk samfunn er en nyreligiøs bevegelse som bygger på hinduisme, buddhisme, vestlig esoterisme og kristen teosofi. Den opprinnelige organisasjonen ble stiftet i 1875 av Helena Petrovna Blavatsky (1831–1891), Henry Steel Olcott (1832–1907) og William Q. Judge (1851–1896). Senere har bevegelsen blitt delt inn i ulike retninger. Teosofien har hatt en stor innflytelse på dagens nyreligiøsitet.
Historie
Blavatsky kom til New York i 1873 og samlet en rekke ledende spiritualister og personer som var interessert i vestlig esoterisme, rundt seg. Theosophical Society ble stiftet av Blavatsky og noen av hennes nærmeste samarbeidspartnere i New York City den 17. november 1875. Målsetningen var å studere vestlig og østlig mystikk og religion, blant annet ved hjelp av moderne vitenskap.
I 1879 ble hovedsetet for bevegelsen lagt til India, først til Benares (Varanasi), så til Bombay (Mumbai) og endelig til Adyar ved Madras (Chennai). Blant de senere lederne var Annie Besant (1847–1933) og Charles Webster Leadbeater (1854–1934). Den amerikanske grenen ble ledet av Judge, senere av Katherine Tingley (1847–1929).
Det har vært en rekke skismer i Teosofisk samfunn. Det kom til et brudd mellom to hovedgrener rundt 1895, etter Blavatskys død. Et senter i Pasadena i USA representerer den delen av amerikansk teosofi som skilte lag med Theosophical Society med hovedsete i Adyar. I Adyar har bevegelsen nå en høyskole, et stort bibliotek og eget trykkeri.
Lære
Blavatsky og Olcott hevdet at de gjennom mange års samvær med buddhistiske munker i Himalaya hadde fått del i hemmelig visdom og veiledning fra Det store hvite brorskap bestående av mahatmaer (fra sanskrit 'store sjeler'), det vil si Jesus, Buddha og mange andre «mestere» som har nådd et høyt utviklingstrinn, og som lever videre og veileder dem som er åpne for det. Blavatsky hevdet for eksempel at mahatmaene hadde samarbeidet med henne om bøkene hun utga.
Ved å kombinere hinduistiske og buddhistiske forestillinger med nyplatonske, kristne og esoteriske ideer utviklet Teosofisk samfunn et unikt virkelighetssyn. Her er Gud grunnlaget i tilværelsen, en upersonlig kraft som er nærværende i alt som finnes. Den materielle verden er blitt til ved emanasjon. Mennesket er nødvendig for realiseringen av det Teosofisk samfunn regner som målet med tilværelsen, nemlig å vende tilbake til en tilstand av kosmisk, enhetlig bevissthet. Historien forstås i lys av dette store bildet. Den drives ifølge Teosofisk selskap ikke fremover av materielle krefter, men av åndelige, representert ved de store religionsstifterne, filosofene og grunnleggerne av teosofien.
Teosofi og vitenskap
Et viktig poeng er at denne forståelsen ikke står i motsetning til moderne vitenskap. Religionene (og kulturene og menneskerasene) ses i lys av både Charles Darwin og utviklingslæren og av religionshistorie, som var en ny vitenskapsgren ved århundreskiftet. Både natur- og religionsvitenskap var på denne tiden problematiske for den kristne kirke. Teosofene forsto Egypt som sivilisasjonenes vugge, og egyptisk religion som alle religioners mor. Blavatsky hevder i sine bøker at det i oldtiden var god kontakt mellom Egypt og India, at Moses bragte egyptisk religion til Israel, der den ble videreutviklet, og at kristendommen med sin jødiske bakgrunn derfor må forstås som en variant av det samme. Hun forsøkte å skrelle bort ytre, formelle trekk ved religionene for å vise at de på et dypere plan handlet om det samme.
Menneskets utvikling
Slik verden utvikler seg mot åndelig fullkommenhet, utvikler hvert enkelt menneske seg også. Gjennom mange liv realiseres stadig høyere, mer åndelige nivåer, noe Blavatsky i samarbeid med andre ledere systematiserte i en lære om «Det lavere firefoldige selv» og «Det høyere selv».
De fire bestanddelene i «Det lavere selv» er:
- det fysiske legeme
- livsprinsippet
- astrallegemet
- senteret for begjær og lidenskap
«Det høyere selv» omfatter:
- tanke, intelligens
- den åndelige sjel
- ånden
Mennesket består altså av sju deler. De færreste har fullt ut realisert eller etablert kontakt med sitt høyere selv. Modellen representerer på mange måter en syntese eller harmonisering av vestlige mystiske forestillinger (blant annet platonisme og kabbala) og hinduisk filosofi (tantra og advaita vedanta).
Teosofi og teologi
Begrepet teosofi indikerer søken etter visdom og kunnskap om Gud, i tråd med Teosofisk samfunns slagord: «Ingen religion er høyere enn sannheten.» Dette i motsetning til teologi, som ifølge teosofien ikke er utforskende, men forholder seg til vedtatte læresetninger og fastlåste forestillinger. Teosofien er esoterisk orientert og hevder at teologien er eksoterisk orientert. Teosofien kan også karakteriseres som en helt spesiell blanding av vestlig utviklings- og fremskrittstro og en østlig forståelse av karma og samsara som tilværelsens grunnleggende forutsetninger.
Innflytelse
Selv om Teosofisk samfunn relativt sett ikke er så stort i vår tid (i Norge er det færre enn 50 medlemmer), har teosofien vært svært innflytelsesrik. Syntesen mellom østlig og vestlig religion forstått esoterisk, forsøket på å harmonisere vitenskap og religion, fokus på Det store hvite brorskap og menneskets sjudelte natur kan forstås som startpunkter for moderne okkultisme, som igjen ligger til grunn for dagens alternativbevegelse. Mange teosofiske forestillinger lever også videre innenfor antroposofien, som ble utviklet av Rudolf Steiner etter at han i 1902–1913 hadde ledet den tyske grenen av Teosofisk samfunn.