Walt Disney – Store norske leksikon (original) (raw)
Faktaboks
Walt Disney
Walter Elias Disney
Uttale
dˈizni
Født
5. desember 1901, Chicago, Illinois
Død
15. desember 1966, Burbank, California
Walt Disney. The Band Concert (1935) var den første Mikke Mus-kortfilmen i farger. Her dirigerer Mikke et korps som forsøker å gjennomføre konserten sin til tross for både en tornado og en forstyrrende Donald Duck på fløyte
Walt Disney
Denne frimerkeserien ble utgitt i 2004 av det amerikanske postverket under navnet «The Art of Disney: Friendship» og avbilder noen av Disneys mest populære figurer:
- Langbein, Mikke Mus og Donald Duck
- Bambi og Trampe
- Løveungen Simba og faren Mufasa
- Pinocchio sammen med Timmy Gresshoppe
Walt Disney var en filmprodusent fra USA. Han er uten sammenlikning det største navnet i animasjonsfilmens historie og vinner av hele 26 Oscar-priser (22 vanlige og 4 ærespriser).
I 1938 grunnla han medie- og underholdningskonsernet Walt Disney Productions, i dag kalt Walt Disney Company, i Burbank i California. Det er et av verdens største mediekonsern og har filmproduksjon, filmdistribusjon, kringkasting og drift av fornøyelsesparker som kjernevirksomhet.
Walt Disney så tidlig det kommersielle potensialet i de folkekjære karakterene sine, og i 1955 åpnet han fornøyelsesparken Disneyland i Anaheim i California. Parken ble en stor suksess, og siden har konsernet åpnet liknende parker i Florida (Disney World, 1971), Tokyo (1983), Paris (1992), Hongkong (2005) og Shanghai (2016).
De to mest kjente og populære Disney-karakterene gjennom tidene er Donald Duck og Mikke Mus. Stadig nye versjoner i både tegnefilm- og tegneserieform har sørget for å bevare populariteten til karakterene samtidig som de introduseres for nye generasjoner. I Norge har særlig Donald Duck vært populær, med utgivelsen av et ukentlig tegneseriehefte siden 1948.
Første forsøk
Han vokste opp i Missouri: på en gård i Marceline og fra 1911 i storbyen Kansas City. Disney sluttet tidlig selv å tegne og regissere, og i stedet konsentrerte han seg om produsentrollen. I kraft av denne var han selskapets økonomiske og kunstneriske leder og fungerte som dets profil utad. I tillegg til tegnefilmene produserte han også dokumentarfilmer, spillefilmer og TV-programmer.
Disney gjorde sine første forsøk med tegnefilm i Kansas City rundt 1920. Sammen med Ub Iwerks, hans viktigste samarbeidspartner gjennom mesteparten av karrieren, laget han seks satiriske tegnefilmer under fellestittelen Laugh-O-Grams (1922–1923), som de solgte til en lokal kino. Blant samarbeidspartnerne i Kansas City var også Hugh Harman og Rudolf Ising, som senere la grunnlaget for animasjonsfilmavdelingene hos både Warner Brothers og Metro-Goldwyn-Mayer.
Til Hollywood
Disney og staben hans flyttet til Hollywood i 1923. Sammen med broren Roy, som forble Walt Disneys forretningspartner gjennom hele karrieren, bygde han opp selskapet Walt Disney Productions. Med Iwerks' hjelp laget de filmserien Alice in Cartoonland, hvor de kombinerte tegnefilm med en realfilmet Alice i hovedrollen. Figuren Oswald the Rabbit debuterte i 1927, men Disney måtte gi fra seg rettighetene til Charles Mintz.
Gjennombruddet
Gjennombruddet kom med Steamboat Willie (1928), med blant andre Mickey Mouse (Mikke Mus), en av de første tegnefilmene med lyd og den første som synkroniserte lyd og bilde på en tilfredsstillende måte. Mikke debuterte tidligere samme år i Plane Crazy.
Parallelt med Mickey-filmene produserte Disney en serie filmer under fellestittelen Silly Symphonies, innledet med Skeleton Dance (1929). Flowers and Trees (1932) var den første filmen overhodet i tre-farget Technicolor. Three Little Pigs (Tre små griser, 1933) var et langt skritt i retning av å gi tegnefilmfigurer ulik personlighet, og den gjorde også tittelmelodien Who is Afraid of the Big Bad Wolf til en slager. The Old Mill (Den gamle møllen, 1937) innførte multiplankameraet, en oppfinnelse av Iwerks, som gjorde det mulig å skape tredimensjonal virkning i det ellers todimensjonale tegnefilmmediet.
Med Silly Symphonies vant Disney samtlige tegnefilm-Oscars i 1932–1939. Han hadde også stor suksess med filmene om Pluto (debut i The Chain Gang, 1930), Goofy (norsk: Langbein, debut i Mickey's Revue, 1932), Donald Duck (debut i The Wise Little Hen, 1934) og senere også Chip'n'Dale (norsk: Snipp og Snapp, debut i Private Pluto, 1943).
Utvider formatet
I denne eksperimenterende tiden utviklet Disney-studioet arbeidsrutiner slik de fortsatt praktiseres av tegnefilmstudioer verden over, blant annet med bruk av bildemanus. Filmene ble stadig mer teknisk fullkomne og realistiske i form og innhold. Som perfeksjonist ønsket Disney å utvide tegnefilmformatet til helaftensfilm.
Den første i så måte var Snow White and the Seven Dwarfs (Snehvit og de syv dvergene) med premiere julen 1937. Den ble fulgt opp av Pinocchio (1940), som av mange regnes som den teknisk beste tegnefilmen som noen gang er laget. Fantasia (1940) var et storslagent eksperiment der Disneytegnerne laget visualiseringer av kjente klassiske musikkstykker. Filmen fikk først i slutten av 1960-årene den oppmerksomheten den fortjente.
Krigen rammer bransjen
Med Dumbo (1941) og Bambi (1942) var det slutt på den kreative storhetstiden til Disney, og andre verdenskrig gjorde at selskapet mistet viktige europeiske markeder. Fantasia ble en økonomisk fiasko, og Disney mistet mange av sine beste medarbeidere under en streik i 1941. Rundt 1000 ansatte hadde arbeidet i studioet under produksjonen av Snow White.
Produksjonen av kortfilmer med Donald, Mikke og andre karakterer fortsatte, med drøyt 15 filmer i året til rundt 1955, da den avtok kraftig. Langfilmproduksjonen i 1940-årene besto av en rekke sammensatte helaftensprogrammer som på ingen måte har oppnådd samme popularitet som de tidlige klassikerne. Med Cinderella (Askepott, 1950) vendte Disney tilbake til sitt klassiske format, og den ble fulgt opp av en rekke kinosuksesser. The Jungle Book (Jungelboken, 1967) var den siste tegnefilmen som ble produsert mens Disney levde. Han døde av lungekreft.
Spillefilmens inntog
Etter krigen tok Disney også opp produksjon av dokumentarfilmer og spillefilmer. Naturfilmserien True-Life Adventures (Eventyr fra virkeligheten) omfattet kortfilmer fra Seal Island (Seløya, 1948) og Beaver Valley (Beverdalen, 1950) samt langfilmene The Living Desert (Den levende ørken, 1953), The Vanishing Prairie (Den store prærien, 1954) og The African Lion (Den afrikanske løven, 1955).
Spillefilmproduksjonen begynte med Treasure Island (Skatten på Sjørøverøya, 1950), senere fulgt opp av titler som 20 000 Leagues under the Sea (En verdensomseiling under havet, 1954) og The Absent-Minded Professor (Høyere og høyere, professor, 1961). Mary Poppins (1964), en musikal med tegnede sekvenser og med Julie Andrews i hovedrollen, var til da konsernets største spillefilmsuksess.
I tegneserieformat
I Skandinavia er mange av Disney-figurene minst like kjent som tegneseriefigurer. Dette skyldes den sterke posisjonen tegneserieheftet Donald Duck & Co har hatt siden det kom ut første gang i Norge i 1948. Med unntak av de aller første avistegneseriene om Mikke Mus fra 1930 var ikke Walt Disney særlig involvert i denne tegneserieproduksjonen. Carl Barks og Al Taliaferro var de viktigste skaperne av henholdsvis de lange seriene som ble publisert i egne tegneseriehefter, og de korte Donald-tegneseriene som gikk i avisene.
Disney forsto tidlig hvilke muligheter som lå i TV-mediet, og serien The Mickey Mouse Club, som hadde premiere på ABC i november 1955, var den største satsingen på barne-TV i USA til da. I 1955 åpnet han Disneyland i Anaheim i California, en fornøyelsespark som ble en stor suksess. Parken har blitt utvidet en rekke ganger siden etableringen og hadde over 18 millioner besøkende i 2017.
Om studioets virksomhet etter Walt Disneys død, se Disney Company.
Langfilmer med animasjon fra Disney-selskapet
År | Tittel | Filmtype |
---|---|---|
1937 | Snow White and the Seven Dwarfs (Snehvit og de syv dverger) | tegnefilm |
1940 | Pinocchio | tegnefilm |
1940 | Fantasia | Åtte tegnefilmer, også realfilm |
1941 | The Reluctant Dragon (Den fredsommelige dragen) | Fem tegnefilmer, også realfilm |
1941 | Dumbo | tegnefilm |
1942 | Bambi | tegnefilm |
1942 | Saludos Amigos | Fire tegnefilmer |
1943 | Victory Through Air Power | også realfilm |
1945 | The Three Caballeros | Tre tegnefilmer, også realfilm |
1946 | Make Mine Music (Spill for meg) | Ti tegnefilmer |
1946 | Song of the South | også realfilm |
1947 | Fun and Fancy Free | To tegnefilmer, også realfilm |
1948 | Melody Time | Syv tegnefilmer |
1949 | So Dear to My Heart | hovedsakelig realfilm |
1949 | Ichabod and Mr Toad | To tegnefilmer |
1950 | Cinderella (Askepott) | tegnefilm |
1951 | Alice in Wonderland (Alice i eventyrland) | tegnefilm |
1953 | Peter Pan | tegnefilm |
1955 | Lady and the Tramp (Lady og landstrykeren) | tegnefilm |
1959 | Sleeping Beauty (Tornerose) | tegnefilm |
1961 | One Hundred and One Dalmatians (Sjarmør i pels) | tegnefilm |
1963 | The Sword in the Stone (Sverdet i stenen) | tegnefilm |
1964 | Mary Poppins | hovedsakelig realfilm |
1967 | The Jungle Book (Jungelboken) | tegnefilm |
1970 | The Aristocats (Aristokattene) | tegnefilm |
1971 | Bedknobs and Broomsticks (Hokus, pokus, kosteskaft) | tegnefilm og realfilm |
1973 | Robin Hood | tegnefilm |
1977 | The Rescuers (Bernard og Bianca) | tegnefilm |
1977 | Pete's Dragon (Peter og draken Elliott) | tegnefilm og realfilm |
1981 | The Fox and the Hound (To gode venner – Tod og Copper) | tegnefilm |
1985 | The Black Cauldron | tegnefilm |
1986 | The Great Mouse Detective (Mesterdetektiven Basil Mus) | tegnefilm |
1988 | Oliver and Company (Oliver og gjengen) | tegnefilm |
1988 | Who Framed Roger Rabbit? (Hvem lurte Roger Rabbit?) | tegnefilm og realfilm |
1989 | The Little Mermaid (Den lille havfruen) | tegnefilm |
1990 | The Rescuers Down Under (Bernard og Bianca i Australia) | tegnefilm |
1991 | Beauty and the Beast (Skjønnheten og udyret) | tegnefilm |
1992 | Aladdin | tegnefilm |
1993 | The Nightmare Before Christmas (Et førjulsmareritt) | dukkefilm |
1994 | The Lion King (Løvenes konge) | tegnefilm |
1995 | Pocahontas | tegnefilm |
1995 | Toy Story | dataanimert film |
1998 | A Bug's Life (Småkryp) | dataanimert film |
1999 | Toy Story 2 | dataanimert film |
2001 | Monsters, Inc. (Monsterbedriften) | dataanimert film |
2003 | Finding Nemo (Oppdrag Nemo) | dataanimert film |
2003 | Brother Bear (Min bror bjørnen) | dataanimert film |
2004 | Home on the Range (Q-gjengen) | dataanimert film |
2004 | The Incredibles (De Utrolige) | dataanimert film |
2005 | Chicken Little | dataanimert film |
2006 | Cars (Biler) | dataanimert film |
2007 | Ratatouille | dataanimert film |
2007 | Meet the Robinsons | dataanimert film |
2008 | WALL-E | dataanimert film og realfilm |
2008 | Bolt | dataanimert film |
2009 | Up | dataanimert film |
2010 | Toy Story 3 | dataanimert film |
2010 | Tangled | dataanimert film |
2011 | Cars 2 (Biler 2) | dataanimert film |
2012 | Brave | dataanimert film |
2013 | Monsters University (Monsteruniversitetet) | dataanimert |
2013 | Frozen (Frost) | dataanimert |
2014 | Big Hero 6 | dataanimert |
2015 | Inside Out | dataanimert |
2016 | Zootopia | dataanimert |
2016 | Finding Dory | dataanimert |
2016 | Moana | dataanimert |
2017 | Cars 3 (Biler 3) | dataanimert |
2017 | Coco | dataanimert |
2018 | The Incredibles 2 (De Utrolige 2) | dataanimert |
2019 | Frozen 2 (Frost 2) | dataanimert |
Tabellen omfatter kinolanserte langfilmer som inneholder animasjon, og som er produsert av eller med medvirkning fra Walt Disney-selskapet.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
- Allan, Robin: Walt Disney and Europe: European influences on the animated feature films of Walt Disney, 1999, isbn 1-86462-040-4
- Finch, Christopher: The art of Walt Disney: from Mickey Mouse to the Magic Kingdoms, new ed., 1995, isbn 0-8109-1962-1
- Grant, John: Encyclopedia of Walt Disney's animated characters, 3rd ed., 1998
- Schickel, Richard: The Disney version: the life, times, art, and commerce of Walt Disney, rev. ed., 1985, isbn 0-671-54714-3
- Smith, Dave: Disney A to Z: the official encyclopedia, 1996
- Thomas, Bob: Walt Disney: mannen som ble en legende, 1978, isbn 82-7001-364-1
- Thomas, Frank & Ollie Johnston: The illusion of life: Disney animation, 1st Hyperion ed., 1995, isbn 0-7868-6070-7
- Watts, S.: The Magic Kingdom: W.D. and the American way of life, 1997, isbn 0-8262-1379-0