Zefat – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Zefat

eller Safaed Tzafet Tzafat

Etymologi

hebraisk ‘overblikk, forventning’

Zefat, by og jødisk valfartssted i Israel, 10 kilometer nordvest for Genesaretsjøen, 15 kilometer sør for grensen mot Libanon, 950 meter over havet; 27 300 innbyggere (2005). Byen er et regionalt senter for handel og administrasjon. Zefat har betydelig kunstnervirksomhet og noe turisme. Byen er et religiøst senter innenfor jødedommen og regnes som en av Israels fire hellige byer innenfor jødisk ortodoksi.

Zefat er nevnt i Talmud og er antatt å ha meget gammel opprinnelse, beliggende på ferdselsåren som i oldtiden gikk mellom Damaskus og Akko. Fortolkere av jødedommen og forfatteren av kabbala, som er hovedteksten for den mystiske hovedretningen, holdt til i Zefat-området på 1200-tallet evt. Med sin strategiske beliggenhet fungerte byen som administrativt senter for korsfarerne på 1100-tallet, den ble gjenerobret av muslimene først i 1266. Etter utvisningen fra Spania i 1492 innvandret mange jøder, og i hovedsak fortolkere av mystisismen innenfor jødedommen, til Zefat. Byen var på 1500– og 1600-tallet et betydelig religiøst-kulturelt senter hvor Palestinas første boktrykkeri ble etablert i 1576; det første i Midtøsten.