agurkurt – Store norske leksikon (original) (raw)

Borago officinalis

Agurkurt. Randers, Danmark

Agurkurt er en ettårig urt i rubladfamilien som blir rundt 40 centimeter høy. Planten er lett gjenkjennelig på sine store, himmelblå blomster og kjegle av pollenknapper i midten. Den er innført til Norge som pryd- og nytteplante. Selv om den er funnet forvilla flere steder, er den trolig ikke godt etablert noe sted. Plantene, både blader og blomster, er spiselige og smaker som agurk.

Faktaboks

Etymologi

Borago, navn på arten hos Albertus Magnus (død 1280). Officinalis, til latin officina. Brukt om planter brukt som legemiddel.

Også kjent som

hjulkrone, lysblomst

Vitenskapelig navn

Borago officinalis

Beskrevet av

Carl von Linné

Fremmedartstatus i Norge

LO – Lav risiko

Beskrivelse

Borago officinalis

Borago officinalis, agurkurt. Foto fra: Kanhave, Samsø, Danmark

Plantene er oftest mellom 20 og 40 centimeter høye. Stengelen er tetthåra og bladene sitter spredt. Bladene er eggforma; de nedre har bladstilk, mens oppover på stengelen er bladene sittende. Blomsterstanden er en kvast og enkeltblomstene har ofte støtteblad.

De himmelblå blomstene har sammenvokst krone med kronrør, men dette er så kort at det kan se ut som blomsten består av fem frie kronblad. Skjellene ved kronrørets åpning, som er vanlig hos rubladfamilien, stikker noe opp hos agurkurt. Kjeglen i midten av krona består av de fem pollenknappene. Blomstene produserer rikelig med nektar, og agurkurt regnes som en honningplante. Frukta hos agurkurt består av fire smånøtter.

Utbredelse

Agurkurt er dyrket som prydplante på grunn av de dekorative blomstene og som grønnsakplante for bruk i salater og annet. Arten sprer seg i naturen og er funnet flere steder på Østlandet og rundt kysten til Trondheim. Agurkurt ser ikke ut til å være helt etablert i naturen; den regnes i Fremmedartslista til kategorien «Lav risiko» (LO) og anses som en dørstokkart.

Artens naturlige vokseområder er i sørlige og østlige deler av Europa.

Bruk

Agurkurt

Agurkurt, Borago officinalis

Det er blomstene og friske, unge blader, som brukes. Agurkurt smaker som agurk og brukes alltid frisk i mat. Bladene visner så å si med det samme de er plukket, og egner seg derfor ikke for tørking. Finhakkede blader brukes i salat, som suppekrydder eller kokt som spinat. Blomstene kan kandiseres eller brukes friske som pynt i salater, drinker og desserter.

Uttrekk av blomsten kan benyttes som matfarge, for eksempel til eddik.

Av frøene utvinnes olje som brukes i kosttilskudd.

Historie

Agurkurt var tidlig en kulturplante i middelhavsområdet og den ble tillagt mange gode egenskaper. Ifølge Dioskorides (romersk militærlege og botaniker fra første århundre evt.) skulle urten «glede hjertet og fjerne triste tanker». Den ble også forbundet med mot og hell, og soldater fikk gjerne en styrkedrikk tilsatt agurkurt før de gikk i kamp.

Innen folkemedisinen har agurkurt blitt brukt mot blant annet premenstruelle plager, revmatiske lidelser, luftveisplager og som omslag på sår og betent hud.

Hva som er opphavet til slektsnavnet borago er uvisst. En forklaring er at det kommer fra det keltiske ordet borrach, som betyr modig. Et annet forslag er at opphavet er latin 'burra' – pelslignende klesplagg og '-ago' – ligne, på grunn av de håra bladene.

Systematikk

Nivå Vitenskapelig navn Norsk navn
Rike Plantae planteriket
Rekke Magnoliophyta blomsterplanter, dekkfrøingar, dekkfrøete planter
Klasse Eudicots tofrøbladete planter
Orden Boraginales rubladordenen
Familie Boraginaceae rubladfamilien
Slekt Borago agurkurtslekta
Art Borago officinalis agurkurt

Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2024).

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

Vitenskapelig navn

Borago officinalis

Tidligere vitenskapelig navn

Borrago officinalis

Artsdatabanken-ID

100988

GBIF-ID

2926110

Kommentarer