alleler – Store norske leksikon (original) (raw)
Alleler er alternative utgaver av ett og samme gen.
Faktaboks
Uttale
allˈeler
Også kjent som
allele gener
Nye alleler oppstår ved mutasjoner.
Forskjellige alleler kan kode for ulike varianter av den samme fenotypiske egenskapen.
For eksempel har genet for blodtype hos mennesker tre forskjellige alleler: A, B og 0. Hvilke varianter et menneske har av disse allelene avgjør personens blodtype.
Hvis alle individene i en populasjon har det samme allelet for et gen, sier vi at det ikke eksisterer genetisk variasjon for dette genet i populasjonen. Allelet sies da å være fiksert i populasjonen.
To alleler per gen
Mange arter – inkludert oss mennesker – har to sett med kromosomer i cellene sine. Det ene settet har vi nedarvet fra far, det andre fra mor. Arter med to sett kromosomer kalles diploide arter.
Siden diploide organismer har to sett kromosomer, har de også to varianter (det vil si alleler) av hvert gen. Det ene allelet har vi fått fra mor, det andre fra far.
Posisjonen til et gitt gen på et kromosom kalles lokus.