genotype – Store norske leksikon (original) (raw)
Genetisk kode gir instrukser for hvordan man går fra et gen for en egenskap til selve egenskapen, det vil si fra genotype til fenotype. Basene eller 'bokstavene' i DNA-tråden oversettes til form og funksjon i en organisme. Her er dette illustrert med gen for røde øyne som ligger på bananfluas X-kromosom (genotype) og det røde pigmentet som faktisk finnes i øynene (fenotype). Bokstavrekken representerer kun et lite utdrag av genet.
Genotype er den informasjonen som ligger i arvematerialet (DNA) til et individ eller en celle. Genotype står i kontrast til fenotype, som er det man faktisk kan observere av egenskaper hos det enkelte individ.
Faktaboks
Uttale
gˈenotype
av genus og type
I en organisme finnes det mange ulike gener. I tillegg finnes hvert gen i flere forskjellige varianter. Genotypen er den bestemte sammensetningen av ulike gener og genvarianter som er karakteristisk for en celle eller et individ.
Genotype kan også vise til ett gen eller noen få gener hos et individ. Eksempel: Hvis en person har blå øyne, betyr det at genotypen er bb. Det vil si at både genvarianten (allel) fra mor og genvarianten fra far koder for blå øyefarge. (Siden blå er et recessivt trekk, må man ha to alleler for å få blå øyne – se homozygot.)
Genotype og fenotype
Genotypen kan ikke observeres direkte, fordi det er informasjon som ligger i genene på kromosomene inne i cellene. Det man kan observere direkte, slik som farger på blomster, hvor høy en person er, om et dyr har pels eller fjær, kalles fenotype.
Siden gener kommer i ulike varianter – kalt alleler – og det er mange forskjellige gener i et individ, kan disse være satt sammen på mange ulike måter. I tillegg er det hvordan genene uttrykkes (genekspresjon) i et bestemt individ og hvordan miljøet påvirker individet som gir den fenotypen man kan observere direkte.
Observasjon av fenotypen kan ikke alltid gi opplysning om genotypen, siden virkningen av visse arveanlegg kan skjules av andre, gjennom dominante og recessive gener.
Hvordan genotyper identifiseres
Tidligere kunne krysningsforsøk eller slektsundersøkelse være nødvendig for å bestemme genotypen. En person med blodtype A kan ha genotypen AA eller AO, noe som bare kunne avsløres ved å studere avkommet. Nå kan genotypen for mange geners vedkommende bestemmes direkte ved DNA-sekvensering.
Genotypen forandrer seg ikke
Genotypen er uforanderlig gjennom hele livet, bortsett fra ved de sjeldne mutasjonene, som kan forandre anlegg i enkelte kroppsceller.