apposisjon – grammatikk – Store norske leksikon (original) (raw)

Apposisjon er et utfyllende tillegg til et setningsledd som er enten substantiv eller pronomen. Apposisjonen beskriver leddet nærmere, og apposisjonen og leddet står i syntaktisk parallellstilling til hverandre. Et eksempel er tillegget Norges hovedstad i setningen «Han bor i Oslo, Norges hovedstad».

Faktaboks

Uttale

apposisjˈon

Etymologi

av latin ‘hos-stilling’

Apposisjonen er som regel skilt fra substantivet den bestemmer ved en pause (i skrift ved komma).