azilien – Store norske leksikon (original) (raw)

Azilien var en av de mesolittiske kulturgruppene i Vest-Europa og Sentral-Europa, som ble oppkalt etter hellerboplassen Maz d'Azil, i departementet Ariège, sørøstlige Frankrike, der man først fant aziliens redskapsformer.

Karakteristisk for disse er grove hjortehornsharpuner og såkalte mikrolitter, ganske små spisser og andre redskaper, fremstilt med en egen tilhugningsteknikk av flintflekker. Typisk er også malte steiner med enkle, antagelig symbolske, tegninger. Azilien tilhører postglasial tid og er beslektet med en rekke andre mesolittiske grupper i Europa, Asia og Afrika som alle kjennetegnes ved en mikrolittindustri.