bayeuxteppet – Store norske leksikon (original) (raw)

Bayeuxteppet er et over 70 m langt og 0,5 m bredt brodert veggteppe fra ca. 1070 som fremstiller normannerhertugen Vilhelm Erobrerens invasjon i England. På bildet: bygging av Vilhelms flåte.

England (historie)

Utsnitt av Bayeuxteppet, som fremstiller slaget ved Hastings i 1066, da normannerkongen Vilhelm Erobreren invaderte England og slo den engelske hæren. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Vilhelm Erobreren

Denne scenen viser Vilhelm (i midten) sammen med hans to halvbrødre, Odo og Robert.

Haralds død

Bayeuxteppet er et brodert veggteppe som er 70,34 meter langt og 0,5 meter bredt og er brodert med plantefarget ullgarn på linstoff. Teppet har også blitt kalt Dronning Mathildes bilde etter Vilhelm Erobrerens kone. Bayeuxteppet er utstilt i det tidligere biskoppalasset i Bayeux i Frankrike.

Faktaboks

Uttale

bajˈø-

Også kjent som

Dronning Mathildes tapet

Motiv

Motivene tar utgangspunkt i hendelsene som utspant seg på begge sider av den engelske kanal i 1066. I England døde kong Edvard Bekjenneren barnløs og svogeren Harald Godwinsson lot seg utrope til konge. Samtidig satt kongens fetter Vilhelm i Normandie og følte seg like berettiget til å herske over England. Gjennom 72 dramatiske figurscener følger vi forberedelsene i Normandie, ferden over kanalen og slaget ved Hastings. Teppets siste bilde viser den døde Harald. Vilhelm tok tilnavnet Erobreren og slik endte normannerne det angelsaksiske kongedømmet i England. Det samme året, 1066, falt Harald Hardråde i slaget ved Stamford Bridge. Harald Godwinsson, som vant det slaget, reiste direkte derfra til Hastings og var allerede i utgangspunktet underlegen Vilhelm, som hadde fordelen av uthvilte menn og hester.

Teppet er bygd opp med et hovedfelt hvor selve historien utspiller seg. I øverste kant av hovedfeltene, som er cirka 33 centimeter brede, beskrives begivenhetene med en tekst på middelalderlatin. Hovedscenene er innrammet av border med fabeldyr, blomster og rankeverk, til dels med figurer som supplerer fortellingen. For å gi et inntrykk av teppets detaljrikdom kan det nevnes at det blant annet har 626 menneskefigurer, 190 hester, 35 geiter, 506 andre dyr, 37 skip, 33 bygninger og 37 tregrupper. Den særdeles detaljerte fremstillingen gir et unikt og livaktig innblikk i livet i tidlig middelalder. Gjennom broderiene kan man følge hele historien, man ser trær bli hugget og skip bygd, mat bli tilberedt og spist, åkre pløyd og menn som dør.

Historikk

Teppet dateres til mellom 1066, tidspunktet for slaget ved Hastings, og cirka 1077, tidspunktet for innvielsen av katedralen Notre Dame de Bayeux. Det har vært antatt at dronning Mathilde broderte teppet, men med tanke på arbeidsmengden er dette lite sannsynlig, ettersom de samtidig etablerte hoff i England. Et annet punkt som peker bort fra dronning Mathilde er materialvalget. En dronning, som hadde tilgang på gulltråd og edelstener, ville mest trolig valgt dette fremfor ull og lin i fremstillingen av ektemannens stordåd. Stadig flere historikere heller derfor til at kongens halvbror, biskop Odo av Bayeux, bestilte teppet. Mest sannsynlig ble teppet brukt som propaganda for å fremheve enkeltpersoner i historien om invasjonen av England. Biskop Odo figurerer i flere av tablåene. I tillegg hadde han god kontakt med flere engelske nonnekloster som hadde kunnskapen som trengtes for å utføre et slikt arbeid. Også enken etter kong Edvard, Edith, har vært nevnt som delaktig i utførelsen av arbeidet. I tillegg til å være Edvards enke var hun søster av Harald og venn av Vilhelm og bodde i perioder i et av de klostrene som er kjent for å beherske stilen opus anglicanum.

Teppet beskrives første gang i et inventarium fra Bayeux-katedralen i 1476 og det fremgår av teksten at teppet henges opp fjorten dager hver år for å minnes slaget ved Hastings. Det finnes referanser til et brodert veggteppe i tidligere arveskifter og forskere antar det er dette teppet som nevnes i 1476. I en tid hvor de færreste kunne lese, var en slik fremstilling av historien viktig propaganda og man kan se på bayeuxteppet som en tidlig tegneserie. Ved å utstille teppet en kort periode hvert år ble magien bevart og antall besøkende til katedralen holdt seg stabilt.

De neste århundrene befant teppet seg fremdeles i Bayeux, men dukker ikke opp i historien igjen før under religionsopprørene på 1500-tallet. Luthers tilhengere brøt seg inn i kirker både i Frankrike og Europa for øvrig og ranet og plyndret. Også katedralen i Bayeux ble utsatt for vandalisme og store verdier ble enten stjålet eller ødelagt. Her spiller materialvalget i bayeuxteppet en viktig rolle med tanke på bevaring for ettertiden: Et arbeid utført med gull og edelstener ville mest sannsynlig blitt demontert og tapt for alltid.

Etter religionsopprørene ble bayeuxteppet pakket ned i en kiste, hvor det ble oppbevart frem til den franske revolusjon. Opprørerne erklærte det for å være offentlig eiendom og konfiskerte det med tanke om å bruke det som dekke over militære vogner. Imidlertid ble det reddet av en lokal advokat som gjemte det i sitt eget hjem til revolusjonen var over. Etter revolusjonen overrakte han det til byen Bayeux for trygg oppbevaring.

Historien om det broderte teppet hadde på denne tiden blitt stadig mer kjent både i Frankrike og England, og stadig flere ønsket å se mesterverket. Keiser Napoleon Bonaparte fikk teppet fraktet til Paris, hvor det ble utstilt i Musée Napoléon (dagens Louvre). Napoleon brukte teppet for å trekke sterke linjer mellom Vilhelm Erobreren og seg selv og som propaganda i forbindelse med sin planlagte invasjon av England. Da invasjonen ikke ble noe av, ble teppet returnert til Bayeux. Napoleon var kjent for sjelden eller aldri å returnere noe av det han lånte, så gleden var stor da byen fikk teppet tilbake.

På denne tiden ble teppet montert opp på en mekanisme med to ruller, hvor interesserte kunne sveive teppet fram og tilbake for å se de ulike motivene på nært hold. Bayeuxteppet hadde på denne tiden blitt en turistattraksjon, og da John Murray III i 1843 utgav sin håndbok for reisende i Frankrike, var teppet inkludert på ruten Caen til Cherbourg. Charles Dickens var imidlertid ikke imponert, og kalte det et amatørmessig arbeid.

Under andre verdenskrig ønsket Adolf Hitler å bruke teppet i propagandaøyemed, for å bevise at England var skjebnebestemt å bli invadert fra Frankrike. Imidlertid var det sterk fransk motstand mot dette, og utallige brev gikk fram og tilbake for å kartlegge hvem som skulle dekke bensinutgiftene. I et land preget av krig og rasjonering ble dette en effektiv trenering av prosjektet, og teppet ankom ikke Paris før i 1944. Det ble da utstilt i Louvre en kort periode, før det igjen ble pakket ned. Heinrich Himmler ønsket å frakte teppet til Berlin, ettersom han så det som viktig for den strålende og kulturelle germanske historie. Heldigvis ble heller ikke dette noe av, og teppet forble i Frankrike.

Siden 1983 har teppet vært permanent utstilt i Bayeux, i Musée de la Tapisserie de Bayeux, med nærmere en halv million besøkende hvert år. I 2007 ble teppet oppført på UNESCOs verdensarvliste som et viktig kulturminne av internasjonal betydning.

I 2018 annonserte Frankrikes president Emmanuel Macron at teppet skal lånes ut til England og stilles ut ved British museum i London. Dette ville bli første gang teppet forlater fransk jord på 950 år. Hvis teppet er i en tilstand som gjør utlån mulig, vil det skje mens det bygges et nytt museum i Bayeux.

Forskning

Bayeuxteppet har gjennom alle tider vært gjenstand for forskeres interesse og står i våre dager som et av Europas fineste tekstile monumenter fra romansk tid. I karakter og uttrykk står bayeuxteppet nærmere veggmaleri og billedvevde tapeter enn den miniatyrkunsten man vanligvis forbinder med broderi. Fargene er ikke brukt naturalistisk; hestene har for eksempel ofte blå kropper og røde ben, noe som vakte allmenn forargelse på 1800-tallet. Figurer og ornamentikk glir over i hverandre, trekronene i billedfeltets ytterkanter knyttes sammen til entrelacmotiver. Hele rikdommen av detaljer er underordnet den dekorative helhetsvirkningen.

Med lang, smal friseform, episk innhold og stor figurrikdom kan teppet sammenlignes med de eldste billedvever fra Norge, for eksempel Osebergfunnets billedvev med sitt rike figurmylder og smale refilformat med bredde 16–23 centimeter, sannsynligvis utført i første halvdel av 900-tallet. Eller det kan sammenlignes med Øverhogdal- og Skog-tapetene fra en noe senere tid, alle utført i en raffinert billedvevteknikk som kan minne om broderi.

Med sitt høye kunstneriske nivå gir bayeuxteppet et fint uttrykk for sin tids stilidealer, og detaljrikdommen gir verdifulle kulturhistoriske opplysninger; om sed og skikk, arkitektur, skipsbygging, krigføring, klesdrakt, våpen, husgeråd og så videre.

Utførelse

Bayeuxteppet har en bunn av tettvevd linstoff og består av ni paneler som er sydd sammen. Det antas at det opprinnelig var et panel til som viser kroningen av Vilhelm Erobreren, ettersom historien slutter svært brått. Hoveddelen av arbeidet er utført med dobbel leggsøm, en teknikk som dekker store fargefelt med økonomisk bruk av garnet, ettersom hoveddelen av garnet ligger på stoffets rettside. Konturer og bokstaver er sydd med enkel leggsøm og kontursting.

Garnet er plantefarget i fargene blå, lys blå, svartblå, lys grønn, mørk grønn, rød, lys brun og blågrå.

Bayeuxteppet har blitt kopiert i flere materialer, blant annet i maleri og treskjæring. En nøyaktig kopi er utstilt i museet i Reading, England. Den ble utført av Elizabeth Wardle, gift med William Morris’ kompanjong Thomas Wardle. Hun organiserte 37 kvinner ved broderiskolen i Leek og arbeidet etter en akvarell fra South Kensington Museum (i dag V&A). I denne kopien er den nakne mannsfiguren i den nederste borden utstyrt med et strategisk plassert klesplagg for å skåne datidens puritanere.

Vedlikehold

Teppet er i dag i relativt dårlig stand og vises lett hvilende på et mykt underlag. Det har vært utsatt for flere reparasjoner og forsøk på vedlikehold, blant annet ble det fôret med et linstoff i 1724. Antagelig har tradisjonen med å stille ut teppet fjorten dager hvert år vært med på å bevare teppet. En konstant utstilling, hvor teppet ville ha blitt utsatt for lys, røkelse og berøring, ville ha slitt mer på tekstilet. Samtidig ble teppet ristet og luftet med jevne mellomrom og unngikk derfor jordslag og andre fuktskader.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Kommentarer