blomsterfluer – Store norske leksikon (original) (raw)

Blomsterflue

Blomsterflue

Blomsterfluer er en familie av insekter i orden tovinger. Mange av artene etterlikner veps og bier med gule og svarte mønstre på bakkroppen. Dette er en tilpasning som gjør at de kan lure andre dyr til å tro at de har stikkebrodd og gift. Dette kalles mimikry. Blomsterfluer er gode flygere som ofte sees stående stille i luften for deretter raskt å forsvinne, noe som skiller dem fra veps, humler og bier. Det er rundt 6000 kjente arter i verden, og av disse finnes omtrent 340 i Norge.

Faktaboks

Vitenskapelig navn

Syrphidae

Beskrivelse

Kvitbladtistelflue (vitenskapelig navn Cheilosia albipila) er en blomsterflue som ikke etterlikner veps, bie eller humle, men har en mørk farge på kroppen.

Parrende hvepsetreblomsterfluer (T⁠emnostoma vespiforme).

Mange av artene kjennetegnes ved sin vepsefargede bakkropp med svarte og gule tverrstriper i varierende mønstre. Andre likner mye på humler eller bier (se mimikry). Noen arter er ensfarget svarte. Kroppsformen varierer fra lang og slank til mer kraftige arter.

Blomsterfluer kan stå stille i lufta og sveve, derfor kalles de noen ganger også svevefluer. På engelsk heter de nettopp dette; hover flies som betyr svevefluer. Vingene beveger seg ekstremt hurtig slik at det ser ut som vingene er usynlige og fluene står stille i lufta. Dette gjør de ofte foran blomster når de vurderer om det er noe å spise der. Blomsterfluene kan også fly bakover og sidelengs.

Et sikkert kjennetegn er vingenes mørkfargede, men ikke fortykkede, falske ribbe, vena spuria, som strekker seg på midten i vingens lengderetning.

Som alle andre ekte fluer har blomsterfluene kun to vinger, derav navnet tovinger. Dette er også en karakteristikk som skiller dem fra veps og bier som mange av dem likner. Alle veps og bier har fire vinger. Blomsterfluer har, som alle tovinger, et par svingkøller i tillegg som er små stilker med en slags klump i enden. Disse svingkøllene hjelper dem å styre når de flyr.

Levevis

I Norge finnes blomsterfluer over hele landet. Noen arter trekker regelmessig sørover på ettersommeren, blant annet gjennom fjellpass i Alpene hvor millioner av individer kan passere i løpet av kort tid.

I Norge er så mange som 88 blomsterfluer rødlistet.

Næring

Blomsterfluene foretrekker varme, solfylte steder. De sees ofte på skjermplanter eller kurvplanter hvor de som biene fortærer nektar og pollen. De er gode pollinatorer (se pollinering), blant annet på epletrær, hvor de er like viktige bestøvere som bier.

Larvene

Larvene til blomsterfluen stor droneflue (vitenskapelig navn Eristalis tenax) har et rottehalelignende rør som de puster gjennom. "Rottehalen" er som regel like lang som larvens kropp, men noen ganger lengre slik som på dette bildet.

Få andre insektfamilier har større variasjon i larvenes levevis enn blomsterfluene. Her finnes planteetere som urtefluer, vedborere i levende eller døde trær og arter som lever i kumøkk. Noen lever av råtnende plantedeler eller tresaft, mens andre er åtseletere. Det er også noen som er predatorer i humle-, bi- eller vepsebol slik som humleblomsterfluer og noen er akvatiske. Maurblomsterfluer har larvene sine i maurtuer.

De såkalte «rottehalene», som er larver av dronefluer, lever i sterkt forurenset gjødselvann. Grunnen til at de kalles «rottehaler» er at de puster gjennom et langt teleskopisk rør. Voksne dronefluer etterlikner honningbier.

De fleste artene er imidlertid effektive predatorer på bladlus og derfor viktige nyttedyr. En blomsterfluelarve kan spise opptil 80 bladlus på én time og flere hundre i løpet av livet som larve. Eggene til disse artene legges gjerne midt i en bladluskoloni slik at larvene kan begynne å spise med en gang de klekker.

Meget få arter er skadedyr, og da i beskjedent omfang, for eksempel narsissflue på løk.

Systematikk

Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2024).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

Vitenskapelig navn

Syrphidae

Artsdatabanken-ID

22699

GBIF-ID

6920

Kommentarer