davidsstjerne – Store norske leksikon (original) (raw)
Den sekstakkete stjernen som består av to triangler er et eldgammelt symbol. Det ble brukt både som dekorasjon og til magiske formål i mange land, som i Egypt, Iran, India og Kina. I Europa ble den brukt både i oldtidens og middelalderens magi og mystikk.
Faktaboks
Også kjent som
magen David (davidsskjold) og heksagram
Davidsstjernen var ikke kjent som et spesifikt jødisk symbol i Det gamle Israel eller i tidlig rabbinsk tid (fra rundt 70 fvt. til omtrent 500 evt.), men finnes likevel brukt som utsmykning både på gravsteiner og i synagoger.
Allerede på 900-tallet ble davidsstjernen brukt som lykkesymbol på mezuzaen som festes til jødiske dørkarmer. På 1600-tallet spredte bruken av davidsstjernen seg fra Praha til de øvrige jødiske samfunnene i Europa, der den ble spesielt populær i kabbalistiske kretser.
Moderne tid
Først på 1800-tallet ble davidsstjernen oppfattet som et helt spesifikt jødisk symbol, ikke minst fordi det oppsto et ønske om et eget jødisk symbol, parallelt til de kristnes kors. Fra Europa spredte bruken av davidsstjernen seg til jødene i de muslimske landene.
Den første sionistkongressen i Basel 1897 gjorde davidsstjernen til et nasjonalt emblem. Under andre verdenskrig påbød naziregimet jødene i Tyskland å bære en gul davidsstjerne sammen med ordet Jude, 'jøde', i svarte bokstaver. Påbudet ble også innført i noen okkuperte land, men ikke i Norge.
I 1948 ble davidsstjernen tatt opp i staten Israels flagg. Den røde davidsstjernen på hvit bakgrunn, Magen David Adom, er symbolet for den israelske førstehjelps- og ambulansetjenesten, som har eksistert siden 1920. Organisasjonen sender også nødhjelp til andre land ved katastrofer. Likevel ble denne israelske humanitære organisasjonen først opptatt som medlem i Det internasjonale forbundet av Det internasjonale Røde Kors – og Røde Halvmåneforeninger (IFRC) i 2006.
Å bære en davidsstjerne som halssmykke er i dag uttrykk for jødisk identitet for svært mange jøder.