det gule riket – Store norske leksikon (original) (raw)

Ceratium horridum

Blæretang

Det gule riket er en mangfoldig gruppe med organismer som finnes både i havet, i ferskvann og i jord. Gruppen omfatter blant annet mikroalger, tang og tare, fureflagellater og sporedyr. I gruppen er det over 27 000 beskrevne arter på verdensbasis, og i Norge er det kjent cirka 2000 arter. Siden gruppen ikke er godt undersøkt, er antagelig det faktiske antallet arter langt høyere.

Faktaboks

Etymologi

Det gule riket viser til fargen mange av artene har. Chromista kommer fra gresk khromos, 'farger'.

Vitenskapelig navn

Chromista

I biologisk systematikk skal en gruppe bare omfatte arter som har felles opphav. Siden undersøkelser har vist at mange av artene i det gule rike ikke har samme opphav, har flere forskere foreslått at det ikke bør brukes som en taksonomisk enhet, men heller splittes opp i flere mindre grupper.

Fellestrekk og variasjon

Det gule riket har fått sitt norske navn på grunn av fargen på kloroplastene, som ofte er fra gule til brune, men det er langt fra alle arter som har kloroplaster og dermed farger.

Det finnes ikke noe enkelt trekk som er felles for alle organismene i det gule riket. I gruppen finner man arter som skaffer seg næring gjennom fotosyntese og arter som lever av organisk materiale. Det finnes mikroalger som bare består av én celle og det finnes større alger, som tang og tare. Her er fureflagellater, der noen har fotosyntese mens andre lever av organisk materiale. Gruppen omfatter også sporedyr som inkluderer malariaparasittene Plasmodium. I det gule riket finnes både frittlevende parasitter og parasitter som er avhengig av en vert for å leve, såkalte obligate parasitter.

Betydning

Det finnes en mengde forskjellige arter av alger, som varierer sterkt i form og størrelse. Planteplanktonet i sjøen er ofte dominert av kiselalger (slekten Chaetoceros med børster) og dinoflagellater (arten Dinophysis norvegica).

Det gule riket inneholder flere artsrike rekker som både er av økonomisk interesse for mennesker og er viktige for økosystemet.

Fotosyntese

Flere arter er viktige bidragsytere i fotosyntesen. Kiselalger, som hovedsakelig består av marine mikroalger, står for en betydelig andel av fotosyntesen i havet. Fureflagellatene, som for det meste er encellede alger, og protister bidrar også stort til fotosyntesen i havet.

Industri og matproduksjon

Kiselalger fotografert i scanning-elektronmikroskop. Et skall av Thalassiosira angulata omgitt av Skeletonema costatum fra Oslofjorden, forstørret cirka 1300 ganger.

Okeralger, som blant annet omfatter brunalger, gullalger og gulgrønnalger, er av betydelig økonomisk interesse for mennesker. Brunalger brukes i matproduksjon og medikamenter, og som fortykningsmidler i produkter som iskrem og kosmetikk.

Silika-skall fra kiselalger brukes i industrien som filtreringsmidler og mildt slipemiddel.

Sykdom

Sporedyr. Malariaparasittens (Plasmodium ovale) utviklingssyklus i menneske og mygg.

Tidlig angrep av tørråte på undersiden av et potetblad

Det gule riket omfatter flere organismer som forårsaker sykdom hos mennesker, dyr og planter. Potet-tørråte, krepsepest og koksidiose forårsaker årlig store skader på avlinger og dyr. Parasitten Plasmodium forårsaker malaria, som er en dødelig sykdom dersom den ikke behandles.

Inndeling av det gule riket

Det gule riket omfatter 17 rekker, som igjen er inndelt i mange undergrupper. Alle rekkene har vitenskapelige navn, men ikke alle har fått norske navn enda.

Systematikk

Chromista (det gule riket) ble etablert som et eget rike i 1981 av den britiske evolusjonsbiologen Thomas Cavalier-Smith (1942–2021), basert på en kombinasjon av molekylære og morfologiske data. Han gikk bort fra gruppen som en gyldig systematisk taksonomisk enhet i senere publikasjoner, da den viste seg å være polyfyletisk. En polyfyletisk gruppe består av organismer med forskjellige forfedre, gruppert sammen på grunn av liknende egenskaper som ikke er arvet fra en felles stamfar.

Den opprinnelige hypotesen var at gruppens evolusjonære opphav var en sekundær endosymbiose mellom en heterotrof protist og en rødalge. Endosymbiosen med rødalgen førte til at de fototrofe linjene i det gule riket har kloroplaster med klorofyll c. Dette skiller dem fra planter og grønnalger, der kloroplasten har klorofyll a og b fra primær endosymbiose med en cyanobakterie. Kloroplasten har som regel en gul til brun farge, noe som skyldes fargestoffet fukoxantin, som er et vanlig fargestoff av typen karotenoid.

Flere linjer i det gule riket mangler derimot kloroplasten helt, som eggsporesopp, flimmerdyr og sporedyr. Disse lever som nedbrytere, predatorer eller parasitter på andre organismer.

Siden det gule riket er polyfyletisk, har flere forskere foreslått at det ikke bør brukes som en taksonomisk enhet, men heller splittes opp i flere mindre grupper. Denne oppsplittingen støttes av nyere molekylære data og funn av nye arter som ikke passer inn i hypotesen om en sekundær endosymbiose med en rødalge. Nyere fylogenetiske analyser viser at mange av organismene som tidligere ble klassifisert under det gule riket ikke deler en felles stamfar, noe som understreker nødvendigheten av en revisjon. Det er fortsatt uklart om de nye gruppene skal klassifiseres som riker eller på andre taksonomiske nivåer, men en mer nøyaktig taksonomisk inndeling er nødvendig for å reflektere de evolusjonære relasjonene bedre.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

Vitenskapelig navn

Chromista

Artsdatabanken-ID

819

GBIF-ID

4

Kommentarer