futurisme – Store norske leksikon (original) (raw)
Giacomo Balla var en av futurismens viktigste kunstnere. Han arbeidet gjerne med gjengivelse av flere momenter av samme bevegelse og plasserte gjenstandene i dynamiske kraftfelter av strålebunter og sirkelmotiver.
Futurisme er en italiensk kunstretning som dyrket det moderne og erklærte den klassiske kulturens død i teknikkens og krigens tidsalder.
Faktaboks
Uttale
futurˈisme
av italiensk ‘fremtid’ og -isme
Det futuristiske manifest
Det futuristiske manifest ble proklamert i 1909 av den italienske forfatteren, og senere politikeren, Filippo Tommaso Marinetti. I sine voldsomme utfall mot det bestående rommet manifestet formuleringer som «En prustende racerbil er vakrere enn Nike fra Samothrake» og «Ned med alle regler og tradisjoner, til helvete med museene og byråkratene».
Kraft og dynamikk
Kunsten skulle, ifølge futuristene, fange inn det moderne livet, trafikken og fabrikkene og uttrykke kraft og dynamisk rytme. For å oppnå dette måtte kunstspråket være fullkomment antipoetisk, frigjort fra logikk, syntaks og grammatiske regler.
Militarisme og fascisme
Manifestet gjaldt opprinnelig litteraturen, men ideene fikk snart nedslag også i billedkunst, arkitektur og teater. I tillegg til teknikken forherliget futuristene også krigen og militarismen, og kunstretningen smeltet etter hvert sammen med fascismens kulturprogram. Marinetti ble kulturminister under Benito Mussolini.
Bevegelser i nuet
I italiensk billedkunst var futurismens ideer virksomme frem til rundt 1915. De futuristiske malerne ville skildre nuet, maskinalderen, med alle dets mangfoldige og kaotiske aspekter i en ny form for bildefremstilling hvor tid og rom var opphevet. Dette ble realisert ved at man bygde på kubismen, beholdt den faste bildevirkningen, men oppløste motivet ytterligere; den nevnte racerbilen oppfattes for eksempel som hvinende av sted på en rekke hjul samtidig som startskuddet lyder og bilen smadres – alt fremstilt i brokker på samme lerret.
Kort levetid
Futurisme som retning i den bildende kunsten fikk kort levetid. Den første utstillingen ble holdt i Paris 1911, og før maleren og skulptøren Umberto Boccioni hadde lagt frem skulpturens manifest i 1912, hadde retningen nådd sitt klimaks, for så å dø ut under første verdenskrig. Boccioni, som var retningens mest begavede kunstner, søkte å overføre ideene til skulpturen, idet han åpnet formen og søkte å oppheve forholdet mellom skulpturalt rom og betrakterens rom.
Andre ledende kunstnere var Gino Severini, Luigi Russolo, Giacomo Balla og Carlo Carrà.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
Poggi, Christine. Inventing Futurism: The Art and Politics of Artificial Optimism. Princeton University Press. 2008.
Humphreys, Richard. Futurism. Cambridge University Press. 1999.
Futurisme. Skulptur, 1912.
Joseph Stella kom tilbake til New York rett før Armory Show og malte straks et futuristisk mesterverk inspirert av det store tivoliet på Coney Island, Battle of Lights, Mardi Gras, Coney Island (1913–1914).