gaupe – Store norske leksikon (original) (raw)

Gaupe er det eneste viltlevende kattedyret i Nord-Europa. Pelsen er tykkere og lysere om vinteren enn om sommeren.

Gaupe

Gaupas hi ligger oftest i fjellkløfter og i storsteinet ur, alltid godt skjult.

utbredelse av gaupe

Utbredelse av gaupe (Lynx lynx). Basert på data fra Den internasjonale naturvernunionen (IUCN Red List, versjon 3, 2017).

Gaupe er et mellomstort rovpattedyr i kattefamilien og det eneste viltlevende kattedyret i Skandinavia. Arten har stor utbredelse i Europa og Asia, spesielt i nordlige områder.

Faktaboks

Også kjent som

tidligere «Felis lynx»

Vitenskapelig navn

Lynx lynx

Beskrevet av

(Linnaeus, 1758)

Rødlistestatus i Norge

EN – Sterkt truet

Global rødlistestatus

LC – Livskraftig

Beskrivelse

Gaupe

Gaupa kjennetegnes ved at den har lange, svarte dusker på ørene og kraftig kinnskjegg.

Gauper er kraftig bygde kattedyr med lange ben og store, pelskledde poter. De har fem tær foran, og fire bak, med klør som kan trekkes inn. Hodet er rundt med bred og flat snute. Øynene er lett skråstilte og er gulgrå med runde pupiller. Gaupa kjennetegnes ved at den har lange, svarte dusker på ørene og kraftig kinnskjegg. Den har 28 tenner. Som hos rovdyr flest er hjørnetennene lange og spisse mens kinntennene er kraftige og skarpe.

Størrelse

Pelsen til gaupa kan variere mye i farge og mønster i ulike deler av utbredelsesområdet. Dyrene er også generelt større i nord enn i sør.

Kroppsstørrelsen til gaupene varierer mye mellom forskjellige deler av utbredelsesområdet og vekten til et voksent dyr kan være fra 8 til 38 kilo. Hannene er vanligvis større enn hunnene. De norske gaupene er blant de største med gjennomsnittsvekt på 23 kilo for hanner og 17 kilo for hunner. Kroppslengden til norsk gaupe er 90–120 centimeter, med en kort hale på 19–23 centimeter.

Gaupe utgjør sammen med ulv, brunbjørn og jerv de fire store rovdyrene i norsk natur.

Pels

Pelsen til gaupa er vanligvis rødlig lysebrun med mørke flekker. Hvor tydelige og store flekker er varierende i de forskjellige delene av utbredelsesområdet. Gaupene er lysere under buken enn oppå ryggen, og den korte halen er svart på spissen. Gauper har sesongdimorfi, som betyr at pelsen er tykkere og mer grålig på vinteren enn på sommeren.

Levevis

Gaupeunger begynner å ta til seg fast føde når de er et par måneder gamle, men følger moren i nesten et år.

Leveområder

Voksne gauper lever stort sett alene og kommuniserer med andre gauper via lukt som avsettes blant annet på trestammer.

I mesteparten av utbredelsesområdet, inkludert i Norge, lever gaupa i skog og foretrekker ulendt terreng. I noen av de sydligste områdene finnes den i fjellområder og slettelandskap. Leveområdene til hvert voksne dyr kan variere mye i størrelse (100–1000 km²). Størrelsen på leveområdene avhenger av tilgangen til mat og er større der forekomsten av byttedyr er lav. Den norske gaupa har blant de største jaktområdene, og de aller største områdene som er målt i Troms og Finnmark dekker opptil 4000 km².

Gauper er mest aktive i grålysningen tidlig på morgenen og når det er i ferd med å bli mørkt.

Jakt og næring

Gaupe

Gauper er effektive jegere og kan drepe dyr som er langt større enn seg selv. I Norge er rådyr det mest vanlige byttedyret for gaupa, men de spiser også mindre pattedyr og fugler.

Gauper er effektive jegere og kan drepe dyr som er langt større enn seg selv. I Norge er rådyr det mest vanlige byttedyret for gaupa, men de spiser også mindre pattedyr og fugler. De kan også ta husdyr som sau og tamrein. I Sibir der det ikke finnes rådyr, utgjør harer den viktigste føden for gaupa.

Gauper jakter ved å forfølge byttet og så angripe i bakhold (smygejakt). Som katter flest er de veldig spenstige og kan hoppe både langt og høyt. De dreper byttet med bitt i strupen. Gauper kan oppnå stor hastighet på korte avstander, men har ikke god utholdenhet. Ungene er omtrent to måneder gamle når de begynner å følge moren ut på jakt. Det krever mye trening å lære å jakte som en gaupe.

Familiestruktur og livsløp

Gauper kan bli over 20 år gamle. Voksne gauper lever alene i områder som de markerer og vokter (territorier). Det kan være overlapp mellom leveområdene til hanner og hunner, men voksne dyr omgås ikke utenom paringstiden, som er i perioden februar–april. Ungene fødes på våren etter en drektighetstid på omtrent ti uker. Det er vanlig at kullene har 1–4 unger. Ungene lever normalt sammen med moren til hun får et nytt kull i neste sesong. Det er vanlig at ungene dier i et halvt år selv om de begynner å spise fast føde etter omtrent to måneder. Unge hunner kan få sitt første kull når de er to år gamle, mens hannene ofte er tre år ved første reproduksjon. Etter at unge gauper forlater mor og søsken, må de finne sitt eget territorium, og i denne perioden kan de streife over store områder og er spesielt utsatt for farer. Dødeligheten for gauper i alderen 1–2 år er 50 prosent.

Lyd og annen kommunikasjon

Gauper lager mange av de samme lydene som vi kjenner fra huskatter; de mjauer, knurrer, maler, freser og piper. Disse lydene brukes stort sett til kommunikasjon mellom individer på nært hold. Gauper er generelt sky og stille dyr, men i paringstiden kan de lage rop som høres over store avstander.

Både hanner og hunner bruker lukt fra urin og avføring til å markere territoriene sine.

Utbredelse og bestand

Gaupa er bant de kattedyrene i verden med størst utbredelsesområde. Den finnes i store deler av skogbeltet som dekker Nord-Europa og Russland (den boreale barskogssone), med mindre bestander spredt sør i Europa, Kaukasus, Sentral-Asia og Kina. Det er beskrevet seks underarter som tilhører ulike geografiske områder. Det finnes noen forskjeller i utseendet mellom underartene, men de kan ikke skilles fra hverandre genetisk. Den europeiske gaupa deles likevel inn i ti bestander, blant annet den skandinaviske. Det finnes gaupe i hele Norge fra Sørlandet til Finnmark, men antallet er mindre på Vestlandet enn andre steder i landet.

Nesten utryddet

Omkring 1930 ble gaupa regnet for nesten utryddet i Vest-Europa. Den er senere satt ut i Alpene, og det finnes i dag bestander i blant annet Frankrike, Italia, Sveits, Tyskland og Østerrike. Også den norske bestanden var nesten utryddet, men tok seg opp igjen etter fredning. Økning i forekomst av små hjortedyr har også bidratt til økning i gaupebestanden flere steder i Europa.

Status i dag

På verdens naturvernunions (IUCN) globale rødliste har gaupa over sitt samlede utbredelsesområde status som livskraftig (2015). På den norske rødlisten fra Artsdatabanken er den norske gaupebestanden vurdert som sterkt truet (2021). Antall reproduksjonsdyktige dyr i Norge ble i 2021 anslått til omtrent 220. Antallet gaupekull ble beregnet til 58,8 som er noe under det nasjonale bestandsmålet på 65 kull.

Jakt i Norge

Siden 1994 har det vært kvotejakt på gaupe i Norge. Jaktperioden er fra 1. februar til 31. mars og foregår i forvaltningsregioner der statsforvalteren har fastsatt kvoter. I perioden 2010-2021 er det blitt registrert 1002 felte gauper hos Statistisk Sentralbyrå (SSB).

Trusler

Den viktigste trusselen for den eurasiske gaupa er konflikt med mennesker, fordi de tar hjortevilt og i noen tilfeller husdyr. Bestandene påvirkes også av at leveområdene blir stykket opp i mindre områder (habitatfragmentering) når natur omlegges til bebyggelse, infrastruktur og jordbruk. I noen områder er i tillegg trafikkulykker og ulovlig jakt viktige trusler mot gaupas overlevelse.