rovviltforvaltning – Store norske leksikon (original) (raw)

Mannskaper fra Statens Naturoppsyn undersøker en ulv som er skutt med bedøvelsespil, før den skal merkes og settes ut igjen. Slettås, Trysil, 13. januar 2017.

Rovviltforvaltning er i Norge offentlig forvaltning av de fire store rovpattedyrene, ulv, bjørn, jerv og gaupe, samt kongeørn. Forvaltningen av disse artene er ofte kontroversiell, blant annet fordi de kan ta husdyr på beite.

Stortinget har fastlagt nasjonale bestandsmål for hver av artene bjørn, ulv, jerv og gaupe, og de ønskede bestandstallene for hver art er fordelt på regioner. Målene for dagens rovdyrforvaltning er knyttet opp til et visst antall årlige ynglinger av hver enkelt rovviltart. Miljødirektoratet og andre forvaltningsorganer skal utøve en forvaltning i tråd med Stortingets vedtak. Det er opprettet åtte regionale rovviltnemnder som har hovedansvaret for forvaltning av rovdyr i sin region.

Bakgrunn

Gaupe.

Holdningene til rovdyr og forvaltningen av dem har endret seg kraftig det siste par hundre årene. Mens man tidligere hadde temmelig ensidig fokus på å utrydde rovdyr og annet vilt som kunne gjøre skade for menneskene, er det i dag et uttalt politisk ønske om å etablere og opprettholde levedyktige bestander innenfor Norges grenser av de store rovdyrene.

Rovdyrforvaltningen er kontroversiell. I deler av landet er det motstand mot den eksisterende forvaltningen. Motstanden kommer delvis fra sauenæringen som mener den eksisterende rovdyrpolitikken skaper konflikter, delvis kommer den fra de som er positive til rovdyr, og som mener rovdyrsonene er for små til at det blir mulig å opprettholde levedyktige bestander. De påpeker også at rovdyrene ikke er sikre innenfor rovdyrsonene, siden det er mulig å søke om fellingstillatelse også her. Det er også pekt på at rovdyrene gjerne vandrer over store avstander, slik at de ikke alltid oppholder seg innenfor en rovdyrsone og at de likevel kan bli skutt utenfor en rovdyrsone.

Organisering

Brunbjørn

Norge er delt inn i åtte forvaltningregioner for rovvilt. Hver region har en rovviltnemnd bestående av politikere som er oppnevnt av Klima- og miljødepartementet og Sametinget. Rovviltnemnda har ansvaret for at bestandsmålene gitt av Stortinget opprettholdes. I tillegg til å ta i bruk virkemidler som kvotejakt, lisensfelling og skadefelling skal disse nemndene bidra til forebyggende og konfliktdempende tiltak.

Fylkesmennene har en rådgivende funksjon for roviltnemndene. Fylkesmennene har også det administrative ansvaret for jakt og felling av rovvilt og behandler enkeltsøknader om forebyggende og konfliktdempende tiltak, erstatning for tap av sau og tamrein, og skadefelling. Miljødirektoratet har det nasjonale ansvaret for rovviltforvaltningen og er klageinstans på vedtak fattet av fylkesmennene. Den overordnete myndigheten for rovviltforvaltningen ligger hos Klima- og miljødepartementet.

Den lovlige fellingen av rovdyr foregår dels gjennom organisering av lokale jaktlag, dels utføres den av Statens naturoppsyn, SNO. Mye av fellingen foregår på sporsnø, siden det da er lettere å oppspore og finne dyrene. I noen tilfeller bruker SNO helikopter for å ta ut jerv, noe som er blitt sterkt kritisert.

Kartlegging

Det er opprettet et eget overvåkningprogram for rovvilt, som skal kartlegge bestandsstørrelser, antall ynglinger, utbredelse samt effekter av jakt og fellinger.

Norsk fellingsstatistikk for store rovpattedyr

Tallene omfatter dyr felt i lisensjakt/kvotejakt, skadefelling, nødverge og registrerte tilfeller av ulovlig felling. Kilde: Statistisk sentralbyrå, Tabell 03984: Registrert avgang av store rovdyr, etter rovdyrtype, intervall (år), årsak og statistikkvariabel.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer