granbarkbille – Store norske leksikon (original) (raw)
Granbarkbillen (Ips typographus).
Granbarkbillen (Ips typographus).
Granbarkbille
Granbarkbille er en billeart i familien barkbiller. Arten er det viktigste skadedyret på gran i Norden.
Faktaboks
Også kjent som
stor granbarkbille typografen boktrykkerbille
Ips typographus
Beskrevet av
(Linnaeus, 1758)
Rødlistestatus i Norge
LC – Livskraftig
Beskrivelse
Den er svart eller svartbrun med brune antenner og bein. På samme måte som hos andre barkbiller i slekten Ips danner bakre del av dekkvingene en grop med flere store tagger på hver side.
Levevis
Svermingen finner sted i mai–juni, når dagtemperaturen når opp i cirka 18 grader. Billene søker da fortrinnsvis til stammen av større trær som er brukket av snøen eller veltet under stormer. Den kan også oppsøke svekkede trær og ubarket tømmer som lagres i skogen, eller hogstavfall. Hannen borer seg først inn under barken og gnager ut paringskammeret. Den sender samtidig ut signalstoffer, feromoner, som lokker andre hanner og hunner til stedet.
Billens signalstoffer er identifisert, og produseres syntetisk og brukes til bekjempelse av billene.
Arten er polygam, og hver hann har vanligvis 2–4 hunner som gnager morgangene ut fra paringskammeret, parallelt med vedens lengderetning. I juli er neste generasjons biller utviklet, men forlater treet først i august–september. Noen blir vinteren over under barken der de er vokst opp, særlig hvis de har utviklet seg i liggende stammer. De fleste billene overvintrer i skogbunnen.
Utbredelse
Billen er utbredt i grandistriktene på Østlandet, på Sørlandet vest til Kristiansand, og i Trøndelag og Nordland.
Skogskader
På 1800-tallet påførte den skogbruket store skader, og i 1970-årene drepte den omkring 1 million trær i den sørlige delen av Hedmark. Granbarkbillen er ikke farlig for skogen når bestanden er lav. Først når den gis gode utviklingsbetingelser, i for eksempel stormfelt virke, slik at bestanden blir høy, er billene i stand til å overvinne motstanden fra levende trær. Som regel må flere tusen biller gå sammen for å drepe en frisk gran. Etter større stormfellinger kan granbarkbillen lett øke i antall og drepe store arealer med eldre granskog.
Trær som angripes vil holde seg grønne i baret i flere uker etter angrepet. Men angrepet kan oppdages fordi det samler seg brunt boremel på bakken rundt stammen. Angrepne trær bør ut av skogen så fort som mulig og før den nye billegenerasjonen forlater dem, altså innen utgangen av juli.
Systematikk
| Nivå | Vitenskapelig navn | Norsk navn |
|---|---|---|
| Rike | Animalia | dyreriket |
| Rekke | Arthropoda | leddyr |
| Klasse | Insecta | insekter, insekt |
| Orden | Coleoptera | biller |
| Underorden | Polyphaga | |
| Infraorden | Cucujiformia | |
| Overfamilie | Curculionoidea | |
| Familie | Curculionidae | snutebiller |
| Underfamilie | Scolytinae | barkbiller, borkbiller |
| Tribus | Ipini | |
| Slekt | Ips | |
| Art | Ips typographus | stor granbarkbille |
Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2024).
Les mer i Store norske leksikon
Under bestemte forhold kan granbarkbillen (Ips typographus) angripe og drepe helt friske grantrær. Granbarkbillen har et godt utviklet kjemisk signalsystem og et etablert samarbeid med blåvedsopper, og er derfor i stand til å drepe grantrærne relativt raskt og utnytte dem som ynglemateriale. Billen er utbredt over hele landet der hvor grana vokser naturlig.
Under bestemte forhold kan granbarkbillen (Ips typographus) angripe og drepe helt friske grantrær. Granbarkbillen har et godt utviklet kjemisk signalsystem og et etablert samarbeid med blåvedsopper, og er derfor i stand til å drepe grantrærne relativt raskt og utnytte dem som ynglemateriale. Billen er utbredt over hele landet der hvor grana vokser naturlig.
Faktaboks
Ips typographus
Artsdatabanken-ID
GBIF-ID
Kommentarer
Vi mangler fagansvarlig for Ips
Vil du bli fagansvarlig? Ta kontakt