havhest – Store norske leksikon (original) (raw)

Havhest

Havhesten hekker på et 20-talls lokaliteter fra Aust-Agder til Finnmark, mens den er en av de mest tallrike sjøfuglartene på Svalbard med rundt en million par.

Havhest

Havhest er en fugleart i stormfuglfamilien. Den må ikke forveksles med fiskeartene sjøhester.

Faktaboks

Vitenskapelig navn

Fulmarus glacialis

Beskrevet av

(Linnaeus, 1761)

Rødlistestatus i Norge

EN – Sterkt truet

Global rødlistestatus

LC – Livskraftig

Beskrivelse

Minner om en stor fiskemåke uten svarte og hvite vingespisser. Vekten er om lag som hos sildemåke, ca. 500–900 gram. Den flyr med raske, stive vingeslag avbrutt av seilflukt. Oversiden er blågrå, undersiden, halsen og hodet hvitt. I arktiske farvann opptrer en mørkere form som kan være nesten gråbrun over det hele.

Levevis

Bor i fuglefjell og kan hekke i store kolonier.

Forplantningsdyktig 8 år gammel. Legger bare ett hvitt egg som ruges i 50–55 døgn, dvs. lenger enn noen annen norsk fugleart. Hann og hunn ruger i skift opptil 7–11 døgn i trekk.

Beveger seg meget klosset på land. Spytter en stinkende oljevæske til forsvar.

Utbredelse og bestand

Havhesten ruger i de fleste arktiske farvann, i Europa til sørkysten av England. Den kan sees langs vår kyst hele året og har spredt seg som rugefugl langs kysten etter at den ble påvist hekkende på Runde i Møre og Romsdal i 1920. Den hekker nå på et 20-talls lokaliteter fra Aust-Agder til Finnmark, mens den er en av de mest tallrike sjøfuglartene på Svalbard med rundt 1 million par. På fastlands-Norge hadde bestanden en topp på 7000-8000 par rundt år 2000, men den har siden gått til dels kraftig tilbake og telte 500-1000 par i 2015. Utenom hekketiden ferdes den helst langt til havs.