heltedikt – Store norske leksikon (original) (raw)
Heltedikt, også kalt helteepos, er lengre fortellende dikt som handler om heroiske personer og handlinger. Det skiller seg fra andre typer epos, som mytologiske epos, idylliske epos og parodiske epos.
Helteeposet står svært sentralt innenfor epos-tradisjonen. I sin mest gjennomførte form avspeiler helteeposet hele menneskelivet og verdensbildet på en bestemt tid. Berømte eksempler er grekernes Iliaden og Odysseen. Vergils Æneiden og andre romerske etterligninger av Homers dikt er snevrere og mer tendensiøse.
Også i middelalderens Vest-Europa finner man spor av en fortellende folkediktning, selv om det ikke utviklet seg noe samlet folkeepos. Eksempler på dette er de keltiske eventyrberetninger om kong Arthur og ridderne av det runde bord, de russiske byliner om kong Vladimir den hellige og hans stormenn samt finnenes Kalevala.
Germansk heltediktning tok form i det angelsaksiske kvadet om Beowulf og i de norrøne Edda -kvadene, hvor man blant annet finner en tidlig versjon av det heltesagnet som har fått en senere utforming i det tyske Nibelungenlied. I de franske heltesangene, chansons de geste, behandles heltekretsen omkring Karl den store (blant annet Rolandskvadet). På grensen til den moderne tids kunstepos står de tyske middelalderdiktene, knyttet til forfatternavn som Hartmann von Aue, Gottfried von Strassburg og Wolfram von Eschenbach.
Renessansen rendyrket det heroiske riddereposet med blant annet Ludovico Ariostos Orlando furioso, Torquato Tassos Gerusalemme liberata og Luís Vaz de Camões' Os Lusíadas. Denne epostypen ble etterlignet av Christoph Martin Wieland i Oberon og ble i en viss grad forbildet for 1800-tallets versroman, blant annet hos George Gordon Byron (Childe Harold's Pilgrimage, Don Juan), Aleksandr Pusjkin (Eugen Onegin), Frederik Paludan-Müller (Adam Homo) med flere.
Den franske klassisismens historiske epos (blant annet Voltaires Henriade) er korrekte, men døde og kjedelige etterligninger av Vergil.