hodekål – Store norske leksikon (original) (raw)
Hvit hodekål brukes i en rekke matretter, som surkål og fårikål.
Hodekål er kål med buete blad som ligger tett på hverandre så de danner en hodelignende avslutning på stengelen. Plantens opplagsnæring ligger i hodet og vil neste år, om den får leve videre, forbrukes av blomsterstanden som skyter frem fra stengelspissen inni hodet.
Faktaboks
Også kjent som
Brassica oleracea convar. capitata
Brassica oleracea var. capitata
Beskrevet av
Global rødlistestatus
DD – Datamangel
Hodekål dyrkes i flere sorter. Vanlig hodekål (latinsk navn: Brassica oleracea convar. capitata var. capitata) omfatter formene hvitkål, en av våre mest brukte grønnsaker, med faste, runde hoder som tåler lagring for vinterbruk; spisskål, med spisst hode, en tidlig sort som brukes om sommeren; og rødkål, som ligner hvitkål, men har rød cellesaft. Savoikål (latinsk navn: Brassica oleracea convar. capitata var. sabauda) har løse hoder med krusede blad og mildere kålsmak enn vanlig hodekål.
Historie
Hodekål er en gammel grønnsakplante, kjent på 1100-tallet, men visstnok ikke i romertiden. Romerne hadde en annen sort, lakuturisk kål, med løse blad bundet sammen. Det er mulig at dette er stamformen for hodekål.
Systematikk
| Nivå | Vitenskapelig navn | Norsk navn |
|---|---|---|
| Rike | Plantae | planteriket |
| Rekke | Magnoliophyta | blomsterplanter, dekkfrøingar, dekkfrøete planter |
| Klasse | Eudicots | tofrøbladete planter |
| Orden | Brassicales | krossblomordenen, korsblomstordenen |
| Familie | Brassicaceae | krossblomfamilien, korsblomstfamilien |
| Slekt | Brassica | kålslekta |
| Art | Brassica oleracea | kål |
| Varietet | Brassica oleracea var. capitata | hodekål, hovudkål |
Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2024).
Les mer i Store norske leksikon
Faktaboks
Brassica oleracea var. capitata
Artsdatabanken-ID
GBIF-ID