keten – gass – Store norske leksikon (original) (raw)
Keten er en kjemisk forbindelse av karbon, hydrogen og oksygen. Forbindelsen er en fargeløs, meget giftig gass som virker sterkt irriterende på lungene. Keten er et umettet keton med kjemisk formel CH2=C=O. Kokepunktet til keten er −56 °C.
Faktaboks
Uttale
ketˈen
Keten fremstilles ved pyrolyse (500–600 °C) av aceton, eddiksyreanhydrid eller eddiksyre. Forbindelsen polymeriseres lett og kan ikke oppbevares.
Keten er et meget virksomt acetyleringsmiddel. Forbindelsen reagerer med eddiksyre til eddiksyreanhydrid, med ammoniakk til acetamid, med hydrogenklorid til acetylklorid og med acetaldehyd til vinylacetat.