kjempeoter – Store norske leksikon (original) (raw)

Kjempeoter er et rovpattedyr i mårfamilien. Den er verdens største oter og lever i spredte bestander i Sør-Amerika.

Faktaboks

Vitenskapelig navn

Pteronura brasiliensis

Beskrevet av

Eberhard August Wilhelm von Zimmermann, 1780

I likhet med andre otere er kjempeoterens kroppsbygning langstrakt med korte ben og en kraftig hale som smalner mot spissen. Den kan bli opp til 180 centimeter lang og veier mellom 22 og 42 kilo. Hannene er noe større enn hunnene. Pelsen er mørkebrun med lyse flekker på halsen og brystet.

Kjempeoteren lever i elver, bekker, innsjøer og sumper. Den bygger hi i vannkanten og er derfor avhengig av uberørte områder med vegetasjon. Den lever i grupper på opp til seksten individer og er blant de mest sosiale av mårdyrene. Det er kun ett reproduserende par i gruppen som kan bestå av både beslektede og ubeslektede individer. Sammen forsvarer de sitt felles territorium. Kjempeotere er dagaktive og spiser nesten utelukkende fisk.

Kjempeoter finnes bare i Sør-Amerika der den er utbredt øst for Andesfjellene fra Venezuela til Argentina. Bestanden er ikke lenger sammenhengende fordi oteren er blitt utryddet mange steder.

Arten er regnet som sterk turet av den internasjonale nautvernunionen (IUCN) og bestanden er i nedgang. Den ble nesten utryddet på 1970-tallet først og fremst på grunn av jakt for pelsen. All handel med skinn ble forbudt i 1975. I dag er den største trusselen habitatødeleggelse som skyldes menneskelige aktiviteter og forurensning som følger med disse. Den blir også drept fordi den betraktes som en konkurrent om fisk.