virvelløse dyr – Store norske leksikon (original) (raw)
Denne flerbørstemarken hører til i familien terebellider. De danner leirrør på mudret bunn i sjøen, og spiser organisk materiale som faller ned på bunnen.
Krabber har ikke ryggvirvler eller ryggstreng, og er dermed virvelløse dyr.
Virvelløse dyr er en fellesbetegnelse for dyr uten ryggrad (virvelsøyle) eller ryggstreng. Virvelløse dyr er altså alle dyr unntatt virveldyrene.
Faktaboks
Også kjent som
invertebrater evertebrater invertebrata
Virvelløse dyr utgjør en parafyletisk gruppe. De har altså ikke felles opphav.
De virvelløse dyrene omfatter mange ulike grupper som insekter, krepsdyr, meitemark, koralldyr, snegler og skjell.
Mange av artene opptrer i enorme antall individer. Virvelløse dyr finnes overalt fra de store havdyp til de høyeste fjell.
Mangfold blant virvelløse dyr
Insekter mangler ryggrad, og hører til de virvelløse dyrene. Hos de fleste insekter er brystleddene fast sammenvokst og danner et solid feste for ben og vinger og deres muskler.
Noen virvelløse dyr har sirkel-organiserte kropper, heller enn kropper som har retningene foran, bak, høyre og venstre. Slike dyr kalles radiærsymmetriske, til forskjell fra bilateralt symmetriske dyr. Drøbakkråkebolle har radiær symmetri og er svært vanlig langs norskekysten.
Virvelløse dyr omfatter mange svært ulike grupper av dyr.
Leddyrene utgjør ca. 85 prosent av alle kjente dyrearter. Blant leddyrene finnes insektene, som er den mest vellykkede av alle dyregrupper, med nærmere én million kjente arter. Til leddyrene hører også edderkoppdyrene som lever på land, og alle krepsdyrene i ferskvann og saltvann, med reke, hummer og krabbe som de best kjente.
Svamper er de mest primitive flercellede dyrene. De er som oftest fastsittende og filtrerer næringspartikler som finnes i vannet.
Bløtdyrene inkluderer blant annet snegler og skjell. Til bløtdyrene hører også blekksprutene, som er de mest intelligente virvelløse dyrene.
Leddormer er en stor og variert gruppe med blant annet meitemark, tusenbein og børstemark. Nesledyrene utgjøres av manetene og av koralldyrene som oftest lever fastsittende i kolonier på havbunnen.
Blant rekkene med virvelløse dyr finnes også spesielle dyr som bjørnedyr, som overlever ekstrem varme og kulde, mosdyrene som lever i kolonier, og dyr med finurlige navn som fløyelsdyr og armfotinger.
Systematikk
Virvelløse dyr utgjør en parafyletisk gruppe. De har altså ikke felles opphav.
Innen dyreriket er det nå beskrevet ca. 1,35 millioner arter, men mange forskere regner med at det finnes mellom 10 og 30 millioner arter av dyr. De virvelløse dyrene utgjør 96 prosent av alle kjente arter i dyreriket. De virvelløse dyrene deles inn i omkring 35 rekker.
Utbredelse
De fleste virvelløse dyr har en tilknytning til vann på noe stadium i livet, med noen unntak som meitemark, edderkoppdyr og en del insekter. Artene i omtrent halvparten av rekkene finnes utelukkende i havet, mens arter innen de resterende rekkene ofte finnes både i hav og ferskvann. Noen finnes på land.
Utvikling
Utviklingen av flercellete dyr tok lang tid i livets evolusjonshistorie. De første flercellede artene fantes for om lag 600 millioner år siden. Fossiler fra Kina viser et enormt mangfold av virvelløse dyr fra kambrium, for 560 millioner år siden.
Anatomisk inndeling
Gruppene innenfor leddyr er veldig ulike, som for eksempel krabber og meitemark. Trekkene som brukes for å dele dem inn i mindre grupper er dermed grunnleggende.
De fleste dyr har en kroppshule, eller coelom, og trekk ved coelomet brukes til å dele inn gruppene av virvelløse dyr. Noen virvelløse dyr mangler coelom. Hos dyr med coelom er kroppshulen mellom tarmen og kroppsveggen fylt med væske. De deles videre i to grupper:
- Hos protostome dyr dannes coelomet ved splittelse av mesoderm cellevev. De omfatter acoelomate, pseudocoelomate og coelomate arter.
- Hos deuterostome dyr dannes det ved invaginering av urmunnen under embryonalutviklingen. Til deuterostome dyr hører også virveldyrene.
Rekker av virvelløse dyr uten coelom
Rekker av protostome og deuterostome dyr
Protostome
Deuterostome
Eldre systematikk
Tidligere ble også encellete dyr regnet med blant de virvelløse dyrene, men de encellete regnes nå med til riket protoktister (Protoctista) sammen med algene.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Brusca, R. C. & Brusca, G. J. (2003). Invertebrates. 2nd edition. Sinauer, Sunderland, Massachusetts.
- Hågvar, E. B. (2010). Det zoologiske mangfoldet. 3. utgave. 384 sider. Universitetsforlaget, Oslo.
- Pechenik, J. A. (2015). Biology of the invertebrates. 7th edition. 606 sider. McGrawHill, New York.
- Lokki, J. (red.) (2003). Dyr i verdens natur. Virvelløse dyr (Til norsk ved Lauritz Sømme). 309 sider. Bertmark Norge, Oslo.
- Totland, G. K. & Steigen, A. L. (2016). Dyreriket – en zoologisk reise. 499 sider. Universitetsforlaget, Oslo.
- Økland, J. & Økland, K. A. (1991). Dyreliv i vann og vassdrag. 8. utgave. 152 sider. Cappelen, Oslo.