kobberslangen – Store norske leksikon (original) (raw)
Nehushtan er en kultgjenstand omtalt i Det gamle testamentet og Tanakh. I fjerde Mosebok blir kobberslangen tilskrevet Moses, og regnet som et hellig symbol. Ifølge teksten skal Moses, under vandringen i ørkenen, ha festet en slange av kobber på en stang for at de som var bitt av slanger, kunne bli helbredet ved å se på den.
Faktaboks
hebraisk nahash (slange) og nehoshet (bronse).
Ifølge andre Kongebok 18,4 skal en kobberslange ha vært blant de gjenstandene som kong Hiskia (cirka 725–697 fvt.) fjernet fra tempelet i Jerusalem forbindelse med en religiøs reform (andre Kongebok 18,4). Dette kan tyde på at dyr med overnaturlige egenskaper ikke lenger ble akseptert.
Slanger var viktige symboler i Midtøsten på denne tiden. Det er funnet kobberslanger flere steder i området, blant annet i Timna (ved dagens Eilat), i Gezer og i Hasor. Ofte ble slangesymbolet knyttet til fruktbarhet, og gudinner ble ofte fremstilt med slanger i hendene. Både sylindersegl, amuletter og stempler viser bilder av slanger, ofte i egyptiskinspirert utforming, gjerne med vinger. Dette var også et vanlig motiv på smågjenstander funnet på israelittisk område, ofte også på gjenstander med hebraiske navn. Også den bibelske kobberslangen omtales som en seraf, et vesen med vinger (fjerde Mosebok 21, 6–9).
I Det nye testamentet henspilles det på kobberslangen i Johannesevangeliet 3,14 og på fortellingen om hvordan den ble til i første Korinterbrev 11,3.