kongsnegl – Store norske leksikon (original) (raw)

Kongsnegl er en art av snegler i kongsneglfamilien (Buccinidae) innen overordenen Caenogastropoda i den tidligere underklassen forgjellesnegler.

Faktaboks

Vitenskapelig navn

Buccinum undatum

Beskrevet av

Carl von Linné, 1758

Rødlistestatus i Norge

LC – Livskraftig

Dette er en av våre største havsnegler. Skallet blir 8-10 centimeter høyt, og er spiralsnodd med bølgete ribber, lyst av farge. Kongsnegl er alminnelig langs hele kysten, de største lengst nord. De er rovdyr, som blant annet eter muslinger, og lever på sand og mudderbunn fra tidevannsonen til 100 meters dyp.

Kongsnegl har stor utbredelse i Europa og Nord-Amerika. Den brukes en del til agn, og blir mange steder også spist. Høsting og foredling av kongsnegl for eksport til Asia ble vurdert på Frøya og Skjervøy i 2005.

Familien Buccinidae hører til de høyest utviklete blant forgjellesneglene. Det finnes 36 arter i Norge. Skallet har en vid munning med en renneformet spalte nederst, med plass til ånderøret. Raspetungen sitter ytterst på den lange snabelen, som er trukket inn i hvile. Den brukes til å spise byttedyr og åtsler.

Artene i denne familien legger egg i store klumper, og de små sneglene kryper rett ut og sprer seg på bunnen. Glatt havsnegl, Neptunea antiqua, art en annen art fra Nordsjøen. Den blir opptil 15 centimeter høy.