kryddersalvie – Store norske leksikon (original) (raw)

Kryddersalvie har lyst lilla blomster.

Kryddersalvie, også kalt tesalvie eller bare salvie, er en plante i salvieslekta. Det er en krydderplante og legeplante som har vært kjent og brukt helt siden oldtiden. Den brukes til flere slags retter, blant annet farseretter og kjøttretter, stuffing av fugl, og også til urtete.

Faktaboks

Uttale

salvˈie

Etymologi

fra latin officinalis, som hører til apotek eller (tidligere) medisinsk bruk

Også kjent som

tesalvie, te-salvie, salvie

Vitenskapelig navn

Salvia officinalis

Beskrevet av

Carl von Linné

Beskrivelse

Kryddersalvie. Bladene har et karakteristisk rynket utseende.

Naturlig utbredelse av kryddersalvie. Basert på data fra Den internasjonale naturvernunionen (IUCN Red List, versjon 3, 2017).

Kryddersalvie er en flerårig urt som kan bli 40 centimeter. Bladene sitter motsatt på stengelen. Bladene er hvithårete og har en rynket eller bulket utseende. Blomstene sitter i kranser oppover stengelen. Blomstene er lyst lilla og er utseendemessig lik en typisk salvieblomst, se salvieslekta.

Utbredelse

Kryddersalvie er i utgangspunktet en europeisk art som har hatt opprinnelig utbredelse i Mellom-Europa og Middelhavsområdet. Arten har vært brukt som krydder- og legeplante i lang tid og har vært dyrka mange steder i verden.

Bruk

Salvie er godt til kylling.

Unge blad brukes friske eller tørkede som krydder. Salvie har en kraftig, kamferaktig og litt bitter smak.

Salvie brukes først og fremst til fet mat som pølser, farse, svinekjøtt, gås, ål og ost, men krydderet egner seg også i retter med kalv, lam, kylling og i pastasaus. Kalkunstuffing er ofte smaksatt med salvie. Friske blader kan tilsettes i syltetøy og gelé, eller i fruktsalat og annen salat. De kan også frityrstekes og nytes som snacks. Salvie har en kraftig smak og bør brukes med forsiktighet.

Tørkede blader kan benyttes til te, derav navnet tesalvie, og i ølbrygging som erstatning for humle.

Olje fra salvie brukes i aromaterapi og parfymeindustrien.

Giftighet

Salvie inneholder mye tujon, som er skadelig i store mengder og kan framkalle kramper, som hos gravide kan resultere i abort.

Historie

Salvie er en gammel kulturplante og en av de eldste legeurter vi kjenner til. Når den kom til Norge er usikkert, men den var kjent på 1600-tallet. Det framgår av regnskapene fra Akershus festning i Oslo. Gartneren Julius Timme, også kalt «urtegårdsmann», som ble ansatt i 1663, lagde en omfattende bestillingsliste på frø, over 40 sorter. Blant de mange urtefrøene finnes salvie. Også i en planteliste fra Åker gård i Hedmark fra 1777 blir salvie omtalt.

Folkemedisin

Navnet salvie kommer fra det latinske salvus, som betyr helsebringende eller frelse. Salvien har sin opprinnelse rundt Middelhavet, men har blitt spredt over store deler av Europa, først av romerne og siden av munker. Uttrekk og olje fra bladene har blitt brukt mot en rekke lidelser som for eksempel forkjølelse, diaré, astma, hudproblemer og depresjon. Man skal imidlertid være oppmerksom på at salvie inneholder mye tujon, som er skadelig i store mengder og kan framkalle kramper, som hos gravide kan resultere i abort.

Systematikk

Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2024).

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

Vitenskapelig navn

Salvia officinalis

Artsdatabanken-ID

102356

Kommentarer