humle – plante – Store norske leksikon (original) (raw)

Humle

Humle. Hunnblomststander. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Global produksjon av humle, 1961-2021

tidspunkt
1961	69670
1962	81730
1963	91800
1964	96390
1965	92914
1966	96890
1967	98111
1968	94386
1969	95389
1970	103942
1971	97746
1972	107397
1973	122909
1974	114861
1975	110614
1976	105058
1977	118283
1978	105606
1979	112972
1980	111014
1981	125444
1982	136586
1983	122336
1984	121227
1985	117078
1986	108638
1987	109514
1988	115433
1989	116610
1990	111364
1991	125830.5
1992	117982.14
1993	148750.08
1994	127684.6
1995	138304.27
1996	141987.24
1997	132250.61
1998	118204.12
1999	119551.38
2000	121348.63
2001	125915.17
2002	125627.17
2003	113955.08
2004	119118.61
2005	118914.31
2006	111623.39
2007	126341.27
2008	142048.34
2009	141667.91
2010	126111.21
2011	128063.87
2012	112217.81
2013	117839.23
2014	137797.21
2015	133058.88
2016	143219.75
2017	151431.95
2018	169573.75
2019	174422.78
2020	173202.58
2021	180285.24

Kilde:FAOSTAT

Humle er en slyngplante i hampefamilien. Planten er flerårig, men visner ned til rota hvert år. Humle dyrkes for bruk i ølbrygging. Humle gir ølet smak og holdbarhet.

Faktaboks

Vitenskapelig navn

Humulus lupulus

Beskrevet av

Carl von Linné

Årlig global produksjon

180 300 tonn (2021)

Beskrivelse

Planten er en flerårig urt som kan bli opp til ti meter lang. Stengelen slynger seg til høyre og klatrer flere meter opp i busker eller etter stenger, men visner helt ned om høsten.

Bladene er motsatte, håndfliket og sterkt rue og opp til 20 centimeter lange. Det finnes hann- og hunnplanter. Hannplantene blomstrer i knipper, mens hunnene blomstrer i gulgrønne, konglelignende blomsterstander.

Utbredelse

Humle har sin opprinnelse i Europa og det nordlige Asia. I Norge finnes humle forvillet i urer og småskog nord til Bindal og Velfjord i Nordland. Hannplanten er sjelden, mens hunnplanten dyrkes til bruk for ølbrygging. De gule kjertlene på konglene inneholder et aromatisk bitterstoff, lupulin, som gir ølet smak og gjør det holdbart.

Historie

Humle var kjent i oldtiden og nevnes blant annet av Plinius. Men det var slaviske folkeslag som først brukte den som smaksstoff i øl, og fra øst bredte skikken seg vestover i Europa. På Karl den stores tid måtte humledyrkerne i Bayern betale tiende til kongen.

Omkring år 1100 var humle dyrket i Norge, og det sies i Frostatingsloven at ingen må ta epler eller humle fra andre. For å hjelpe landbruket ble det i 1661 gitt påbud om at hver bonde skulle anlegge en humlehage, om han ikke hadde noen før, «dersom han ikke ville stå i fare for å miste sin gård». Dette førte til oppsving av humledyrkingen, særlig på Vestlandet, fra Sunnhordland til Nordfjord. I 1667 nevnes 187 humlehager i Hardanger, og det ble produsert mer enn tilstrekkelig til eget bruk. Fra midten av 1800-tallet ble dyrkingen oppgitt i Norge.

Bruk

Humle er en av bærebjelkene innen ølbrygging. Ifølge det gamle tyske renhetsprinsippet skulle øl inneholde kun fire ingredienser: humle, malt, gjær og vann. Også her i landet brygges øl etter dette prinsippet. Humle inneholder bitterstoffer som gjør ølet holdbart, i tillegg til å gi god smak.

Unge humleskudd og blomster kan kokes og spises som grønnsak.

I folkemedisinen ble tørkede humleblomster brukt som beroligende og urindrivende middel, en virkning som skyldes bitterstoffene. Humle har også blitt brukt mot blant annet søvnproblemer, forkjølelse og innvollsorm.

Produksjon 2017

1000 tonn
USA	47
Etiopia	38
Tyskland	33
Kina	7
Tsjekkia	7
Polen	3
Verden	149

Kilde: FAO

Systematikk

Nivå	Vitenskapelig navn	Norsk navn
Rike	Plantae	planteriket
Rekke	Magnoliophyta	blomsterplanter, dekkfrøingar, dekkfrøete planter
Klasse	Eudicots	tofrøbladete planter
Orden	Rosales	roseordenen
Familie	Cannabaceae	hampefamilien
Slekt	Humulus	humleslekta
Art	Humulus lupulus	humle