kunstakademi – Store norske leksikon (original) (raw)

Fra Kunstakademiet i København, olje på lerret, 58x73,2 cm, malt av Knud Baade i 1827-1828. Gipskopier av antikke skulpturer var et viktig verktøy i studiet på begynnelsen av 1800-tallet. Flere norske kunstnere ble utdannet i København.

Kunstakademiet (Statens kunstakademi), Drammensveien 20 (Henrik Ibsens gate), Oslo. Fotografiet er fra cirka 1920, og viser kvinnelige og mannlige studenter. Kvinner stod helt frem til 1900-tallet uten adgang til de statlige kunstakademiene.

Modellskolen på Kunstakademiet, København, olje på lerret, 57,7x82,5 cm., malt av Wilhelm Bendz i 1826. I undervisningen la man stor vekt på studiet etter naken, levende modell, som gjerne poserte i stillinger hentet fra antikk skulptur. Legg merke til at modellen holder i et tau for å balansere kroppen og har en pute under kneet. Det var bruken av nakne modeller (menn og kvinner) som var en viktig årsak til at kvinner lenge ikke fikk delta i kunstakademienes undervisning.

Joseph Beuys på sykkel i trappen ved hovedinngangen, Kunstakademie Düsseldorf. Beuys var professor ved dette kunstakademiet i årene 1961 til 1972. Han var en meget sentral kunstner, og en sterk kritiker av kriterier for opptak ved Kunstakademie Düsseldorf.

Irma Salo Jæger ble utdannet ved Statens kunstakademi, og var ansatt som professor samme sted 1986-1992. Her fotografert av Atelier Rude i juni 1965,

Studenter ved Kunstakademiet (Statens kunstakademi), Drammensveien 20 (Henrik Ibsens gate), Oslo, fotografert cirka 1920.

Et kunstakademi er en privat eller offentlig institusjon som har til oppgave å gi teoretisk og praktisk undervisning i arkitektur, billedkunst og tradisjonelle eller eksperimentelle teknikker for studenter som sikter mot å utdanne seg til arkitekt, billedkunstner, designer, lærer eller andre yrker.

Faktaboks

Også kjent som

kunstskole, akademi

Kjernevirksomhet

Helt siden renessansen i Italia har kunstakademienes primære mål vært å utdanne kunstnere. Å skaffe oppdrag og etablere profesjonelle relasjoner til andre institusjoner ble tidlig en sentral oppgave. Utstillinger av arbeidene til de ansatte og studentene har vært en annen viktig aktivitet. Dessuten holder ansatte og inviterte gjester forelesninger. Forelesningene har av og til blitt publisert i bøker eller tidsskrifter, og tjener dermed som viktig dokumentasjon.

De senere årene blir kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning vektlagt i tillegg til undervisning og veiledning. Denne kjernevirksomheten er et kjennetegn ved dagens kunstakademier.

Tverrfaglighet

Institusjoner for kunstutdanning i det 21. århundre legger i undervisningen vekt på tverrfaglighet, og er vanligvis organisert som del av høyskoler eller universiteter. Utdannelsen fører frem til akademiske grader.

Historikk

Fra laug til kunstakademi

Kunstakademiene har sin opprinnelse i middelalderens laug for håndverkere. Etableringen av kunstakademier i løpet av renessansen i Italia ble drevet frem av et ønske om å skille ut de kunstneriske virksomhetene fra laugene og gi disse virksomhetene høyere status.

Leonardo da Vinci

I den tidlige renessansen forstod man et kunstakademi som et felles atelier som samlet kunstnere. Slike akademier fungerte som kollegiale treffsteder. Akademiet som ble opprettet av Leonardo da Vinci i Milano omkring 1490, fungerte primært som sosialt møtested.

Kunstakademier i Firenze og Roma

Mer profesjonelle sammenslutninger av kunstnere finner man i Italia først noe senere. Det gjelder Accademia del Disegno som ble opprettet i Firenze etter inititativ av Cosimo 1 de'Medici og Giorgio Vasari i 1563. Videre gjelder det Accademia di San Luca i Roma, som ble grunnlagt i 1593 av kardinal Federico Borromeo og maleren Federico Zuccari.

Kunstakademiet i Paris

Académie Royale de Peinture et de Sculpture ble grunnlagt i Paris i 1648. Under ledelse av Jean-Baptiste Colbert og Charles Le Brun fikk dette akademiet monopol på undervisning og offentlig utstilling av kunst i Frankrike. Verktøyet for kontroll av medlemmene ble den statlige kunstutstillingen med juryering, kalt salongen, som ble opprettet i 1667. Dessuten ble reglene for å bli tatt opp som student nøye overvåket. Det ble konkurrert om priser og stipend. Målet for utdannelsen var å sette seg inn i og beherske den akademiske kunstens regler.

Det franske kunstakademiet som modell

Det franske kunstakademiets organisering og drift ble et forbilde for mange institusjoner for utdanning av kunstnere i andre land helt frem til 1800-tallet. Men private og mer liberale kunstskoler dukket opp som alternativ til de statlige institusjonene. Undervisningsmetoder, kunstsyn og kvinners deltagelse på linje med menn var kontroversielle spørsmål.

I Norge

Tegneskolen

I Norge manglet man et kunstakademi helt frem til begynnelsen av 1900-tallet. Tegneskolen, offisielt kalt Den Kongelige Tegne- og Kunstskole (opprettet i 1818), var primært en skole for elever som utdannet seg til håndverkere. Men skolen opprettet en egen klasse for elever som ønsket å skaffe seg en forberedende utdannelse i tegning, som kunne gi adgang til et kunstakademi i utlandet. Julius Middelthun var en sentral lærer for mange elever som senere ble kjente kunstnere. Blant disse finner man Edvard Munch.

Bachelor- og mastergrad

Statens kunstakademi i Oslo ble grunnlagt i 1909. Fra 1996 ble kunstakademiet i Oslo slått sammen med Statens håndverks- og kunstindustriskole. I dag er disse undervisningsinstitusjonene en integrert del av Kunsthøgskolen i Oslo. Studiet fører frem til henholdsvis Bachelor- og Mastergrad.

Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo tilbyr profesjonsutdanning som arkitekt, designer og landskapsarkitekt.

Tilsvarende undervisningstilbud finnes i Bergen, Trondheim og Tromsø.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Kommentarer