kutikula – botanikk – Store norske leksikon (original) (raw)

Kutikula er en hinne som dekker plantenes overhud, epidermis, på alle stengler og blad. Fordi kutikula er svært lite gjennomtrengelig for vanndamp, beskytter den planten mot for sterk transpirasjon.

Faktaboks

Etymologi

av latin, diminutiv av cutis, ‘hud’

Kutikula er tykkere hos planter som er tilpasset tørre voksesteder (xerofytter). Kutikula består av kutin, en polymer av hydroksyfettsyrer, og av voks, som er en kompleks blanding av relativt upolare lipider. Dessuten inngår noen polysakkarider i kutikula.

Kutikula utgjør sammen med eksinen i pollen og sporer de mest motstandsdyktige delene av plantene. Den er ofte bevart i fossiler og viser epidermiskarakterer som er viktige for identifisering av arter eller andre systematiske grupper.