landskilpadder – Store norske leksikon (original) (raw)
Landskilpadder er en reptilfamilie i ordenen skilpadder, som omfatter omkring 56 nålevende arter fordelt på 18 slekter. Familien er kjent i alle verdensdeler unntatt Oseania, men finnes bare i tempererte og tropiske strøk. Hit hører også kjempeskilpadder. Fire arter forekommer i Europa.
Faktaboks
Testudinidae
Beskrivelse
Lengden på ryggskjoldet varierer fra noen få centimeter til over 1,8 meter for de største elefantskilpaddene. Skjoldet er vanligvis høyt og hvelvet. Beina er velutviklet, tilpasset et liv på land, der de bærer en stor kroppsvekt, eventuelt spesialtilpasset for graving. De har ikke svømmehud mellom tærne. Hannen har vanligvis lengre hale enn hunnen.
Levevis
Artene lever på land i mange forskjellige landskapstyper, men de fleste er knyttet til halvtørre habitater. Man kan finne dem fra havnivå til fjellområder, i ørkener, tørre gressletter, buskmark og eviggrønne skoger. De fleste er dagaktive, men i perioder med sterk varme kan det meste av aktiviteten foregå i skumringen.
Ernæring
De fleste artene er planteetere som lever av gress, blader, blomster og frukter. Noen av de større artene kan også beite vedaktige plantedeler. Animalsk føde inngår i dietten til enkelte arter, spesielt unge dyr. Det er også kjent at noen arter kan spise åtsler og ekskrementer.
Reproduksjon
Et flertall av landskilpaddene legger små eggkull, sjelden over 20 egg. Eggene har lang utviklingstid, gjerne mer enn fire måneder. Flere arter kan oppnå svært høy levealder, og de er de lengstlevende landdyr i verden. De eldste elefantskilpaddene kan bli over 170 år (et kjent individ kalt Harriet var trolig 176 år), aldabrakjempeskilpadden Jonathan 188 år og stråleskilpadden Tu'i Malila også 188 år.
Europeiske arter
Tre arter forekommer i Middelhavsområdet og en fjerde forekommer i europeiske deler av Russland.
- Gresk landskilpadde, (Testudo hermanni), finnes i det sørlige Europa, på Balkan og i Lilleasia. Skjoldet blir vanligvis 20–25 centimeter langt, unntaksvis 30 centimeter.
- Bredrandet landskilpadde, (Testudo marginata), er endemisk for Hellas og Sardinia. Bestanden på Sardinia er muligens innført av mennesker. Det er den største av de europeiske landskilpaddene. Skjoldet kan bli inntil 35 centimeter og vekten kan komme opp i fem kilogram. Skjoldet er nesten helt svart.
- Maurisk (iberisk) landskilpadde, (Testudo graeca), som ikke må forveksles med gresk landskilpadde, selv om dens vitenskapelige navn skulle indikere dette. Den finnes i Nordvest-Afrika, Sør-Europa, på Balkan og i Svartehavsområdet til Iran og Aserbajdsjan. Ryggskjoldet blir opptil 30 centimeter langt.
- Russisk steppeskilpadde, (Agrionemys horsfieldii), er en karakterart for det sentralasiatiske steppelandskapet, som så vidt berører europeisk territorium nord for Det kaspiske hav. Det er en liten art. Skjoldet er kortere enn 25 centimeter. Den europeiske bestanden er truet av habitatødeleggelse. Arten er kjent for å hibernere i inntil ni måneder.
Utbredelse og status
Familien er utbredt på alle kontinenter med unntak av Australia. Den forekommer også på Madagaskar og på øyer i Det indiske hav og Stillehavet. Kjempeskilpaddene finnes på Aldabra-atollen i Seychellene og på Galápagosøyene.
Flere arter har blitt utryddet i nyere tid på grunn av menneskelig aktivitet, og flere er utrydningstruet. Funn av fossiler viser at familien tidligere hadde en større utbredelse, med forekomster i Nord-Europa og England.
Les mer i Store norske leksikon
Faktaboks
Testudinidae
Artsdatabanken-ID
GBIF-ID