Seychellene – les om historie, språk, politikk – Store norske leksikon (original) (raw)
Faktaboks
Offisielt navn
Repiblik Seselva (seselva), Republic of Seychelles (engelsk), République des Seychelles (fransk)
Norsk navn
Republikken Seychellene
Hovedstad
Victoria
Statsform
Republikk
Statsoverhode
Wavel Ramkalawan
Landareal
460 km²
Totalareal
455 km²
Innbyggertall
119 878 (Verdensbanken, 2022)
Offisielt/offisielle språk
Seselva, engelsk, fransk
Religion
Katolsk kristendom
Nasjonaldag
18. juni
SC
Valuta
Rupi à 100 cents
Flagg
Riksvåpen
Seychellene (mørkegrønt) ligger i Afrika (lysegrønt).
Seychellene og naboland
Seychellene er en øystat i Indiahavet øst for det afrikanske fastland, øst for Tanzania og Kenya, og nordøst for Madagaskar. Landet regnes til Afrika. Det består av 154 øyer fordelt på to øygrupper i et havområde på cirka én million kvadratkilometer. Med et landareal på 455 kvadratkilometer er Seychellene Afrikas minste land. Seychellene har også minst befolkning av de afrikanske statene. Hovedstad er Victoria på Mahé, som er landets største øy.
Nasjonalsang er ‘Koste Seselwa’ (‘Seychellere foren dere’).
Navnet Seychellene er etter Jean Moreau de Séchelles (1690–1761), Ludvig 15.s finansminister.
Geografi og miljø
Seychellene
La Digue, Seychellene
De nordlige og sentrale 45 øyene består av granitt med et høytliggende innland kranset mot havet av lave og lyse strender. Høyeste punkt er Morne Seychellois, 905 meter over havet på øya Mahé. De andre 109 øyene er lave koralløyer med mer perifer beliggenhet; mange av disse mangler vann og er uten fast bosetning.
Klimaet er tropisk og fuktig med små variasjoner gjennom året. På Mahé varierer temperaturen fra 24 °C til 30 °C, og nedbøren varierer fra 2900 til 3600 millimeter i året. Nedbøren er størst fra november til mars. De andre øyene har noe mindre nedbør.
På Seychellene finnes flere spesielle palmearter, blant annet seychellpalmen med nøtter av en påfallende form; disse (coco-de-mer) er verdens største frø og har fått tilnavnet ‘kjærlighetsnøtter’. Det er 75 endemiske (stedegne) plantearter.
Seychellene er kjent for et stort antall endemiske dyrearter. Flaggermus er de eneste nålevende opprinnelige pattedyr. Europeere innførte katter og rotter som utryddet flere arter, og selv utryddet de krokodiller og sjøkuer.
Mer enn 200 fuglearter er registrert, blant annet seychellparakitt, vasapapegøye (nasjonalfugl), paradisfluesnapper og seychellfalk. Seychellene har noen av verdens største sjøfuglkolonier, blant annet suler, noddyer, fregattfugler og tropikfugler.
Kjempeskilpadde finnes i store mengder på Aldabra og andre øyer. Det finnes én kameleonart og tre slangearter. Det er sju arter av ormepadder, hvorav seks er endemiske. Fem av seks froskearter er også endemiske.
I farvannet omkring øyene er det mer enn 1000 fiskearter og mange korallarter.
- Les mer om Seychellenes geografi og Plante- og dyreliv på Seychellene.
Folk og samfunn
Anse Lazio, en strand på Praslin-øya, Seychellene.
Seychellene har 119 878 innbyggere (Verdensbanken, 2022).
Store deler av befolkningen er etterkommere av afrikanske slavearbeidere som ble innført til øyene. Det er også etterkommere av indere, kinesere og arabere samt franske og, i mindre grad, britiske kolonitjenestemenn. 88 prosent av befolkningen bor på øya Mahé (2022). 58,8 prosent av befolkningen bor i urbane strøk (2023).
Forventet levealder ved fødsel er 80,9 år for kvinner og 72,0 år for menn (2023).
Romersk-katolikker utgjør 76,2 prosent av befolkningen, 10,6 prosent er protestanter, mens andre kristne utgjør 2,4 prosent. 2,4 prosent sokner til hinduisme og 1,6 prosent til islam (2010).
Offisielle språk er kreolspråket seselwa (seychellisk) som tales av 89,1 prosent av befolkningen, engelsk som tales av 5,1 prosent og fransk som tales av 0,7 prosent (2010).
Cirka 70 prosent av befolkningen har franske navn, og 20 prosent har engelske navn.
- Les mer om Seychellenes befolkning.
Stat og politikk
Victoria er hovedstaden på Seychellene.
Seychellene er en republikk der presidenten, som også er statsminister og militær øverstkommanderende, velges for fem år og kan gjenvelges to ganger. Nasjonalforsamlingen velges for fem år og består av 34 medlemmer; 25 velges fra enmannskretser og ni etter en forholdsfordeling.
Landet er inndelt i 25 administrative distrikter.
Forsvaret består av en infanterienhet, kystvakt og luftvåpen. I tillegg er det en paramilitær nasjonalgarde.
Seychellene er medlem av blant annet FN og flere av FNs særorganisasjoner, Verdensbanken, Verdens handelsorganisasjon, Commonwealth, Den afrikanske union og Cotonou-avtalen.
- Les mer om Seychellenes politiske system og Seychellenes forsvar.
France Albert René var Seychellenes president i nesten 30 år. Foto fra 1991.
Øyer i de ubebodde Seychellene ble oppdaget av den portugisiske admiralen Vasco da Gama i 1502, men hadde allerede lenge vært kjent av arabiske handelsmenn som seilte på Øst-Afrika. Det første dokumenterte besøk skjedde med et britisk skip i januar 1609. Franske ekspedisjoner utforsket øyene i 1742 og 1744. Seychellene ble fra tid til annen brukt av pirater før øygruppen ble annektert av Frankrike i 1756. Fransk bosetting med plantasjedrift begynte i 1768. Britene tok kontroll over øygruppen i 1794 og fikk formelt herredømme gjennom Paris-traktaten i 1814.
Seychellene ble administrert sammen med Mauritius, men ble egen kronkoloni i 1903. Under begge verdenskrigene var Seychellene på grunn av sin strategiske beliggenhet et viktig telekommunikasjonssenter.
En lovgivende forsamling ble valgt i 1948, og de første politiske partiene ble dannet i 1964: Det nasjonalistiske Seychelles People’s United Party (SPUP) og Seychelles Democratic Party (SDP) som ville at Seychellene skulle forbli under britisk styre.
I 1974 fikk Seychellene indre selvstyre. Full selvstendighet ble oppnådd i 1976 med James Mancham (1939–2017) fra SDP som president og France Albert René (SDUP) som statsminister. Tilhengere av SDUP gjorde væpnet kupp i 1977 og innsatte René som president. En grunnlovsendring i 1979 gjorde Seychellene til en ettpartistat med SDUP som eneste lovlige parti under navnet Seychelles People’s Progressive Front (SDPF), som siden 2009 er People’s Party (PP).
En ny grunnlov og frie valg ble innført i 1993. President René ble gjenvalgt i 2001, men trakk seg i 2004. Visepresident James Alix Michel fra People's Party ble president. Han vant valget i 2006 og ble gjenvalgt i 2011. Danny Faure fra People's Party var president fra 2016 til 2020, da Wavel Ramkalawan fra partiet Seychelles National Party (SNP) vant presidentvalget med 54,9 prosent av stemmene.
Seychellene ble i januar 2013 rammet av den tropiske syklonen Felleng. Flere hundre bygninger ble ødelagt av styrtregn, flom og jordras.
- Les mer om Seychellenes historie.
Økonomi og næringsliv
Seychellene. Turismen er viktigste næringsvei på Seychellene. Øygruppen har mange fine strender og et tropisk klima. Her fra øya La Dique.
De viktigste inntektene kommer fra turisme og omsetning av hermetisk tunfisk og fryst fisk. Seychellene har Afrikas høyeste bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger og også høyeste bruttonasjonalinntekt (BNI) per innbygger. Levestandarden er høy med gode sosiale tjenester, og det er lite fattigdom.
Seychellene har lite og dårlig jord, og er avhengig av matvareimport. Det dyrkes blant annet kokosnøtter, te, vanilje, kanel, maniok og søtpoteter. Havområdet utenfor Seychellene er rikt på fisk. Særlig er de betydelige forekomstene av tunfisk et vesentlig tilskudd til landets økonomi. Utenlandske fiskeflåter som opererer innenfor landets økonomiske sone på 200 nautiske mil, gir også betydelige inntekter. Jordbruk og fiske utgjør 2,5 prosent av bruttonasjonalproduktet (2017).
Industrien er liten og konsentrert om foredling av råvarer, blant annet kokosnøttolje, hermetisk frukt og tunfisk, samt bygging av båter og møbelproduksjon. Industrien utgjør 13,8 prosent av bruttonasjonalproduktet (2017). Det er ikke påvist drivverdige forekomster av olje og gass.
Tjenestesektoren, i første rekke med den regulerte turisttrafikken, bidrar med 83,7 prosent av bruttonasjonalproduktet (2017).
I verdi importerer Seychellene cirka dobbelt så mye som landet eksporterer. De to viktigste handelspartnerne er De forente arabiske emirater og Frankrike. Seychellene er verdens minste land med egen valuta, seychellisk rupi.
Kunnskap og kultur
Seychellene har elleveårig obligatorisk og gratis skole fra barna er seks år. Barneskolen er femårig, etterfulgt av sjuårig ungdomsskole og videregående skole. De første årene undervises det på det lokale kreolspråket seselwa, men engelsk introduseres i første klasse og er undervisningsspråket fra femte klasse i barneskolen. Det undervises i fransk fra fjerde klasse. Det er også privatskoler og en polyteknisk skole. Universitetet på Seychellene ble grunnlagt i 2009. 4,1 prosent av befolkningen over 15 år er analfabeter (2021).
Det er én dagsavis, og seks aviser som utgis ukentlig eller sjeldnere. Det er ett statlig fjernsyns- og radioselskap som sender på seselwa.
Musikk og dans er de tydeligste uttrykk for lokal kultur og er en fusjon av afrikanske, indiske og franske rytmer. Grupper fremfører lokal segadans. Folkemusikken omfatter blant annet engelsk vals, polka, masurka, fransk musikk og østafrikansk tradisjonell musikk. I tillegg kommer polynesiske og indiske rytmer samt bidrag fra naboøyene Mauritius og Réunion. Kontredans (basert på europeisk contredance) er populært, særlig under den årlige Festival Kreol. En populær artist er Jean-Marc Volcy (1966–); han og andre har omdannet tradisjonell folkemusikk til moderne populærmusikk. Andre moderne musikkformer er perkusjonsmusikken kanmtole og kombinasjoner av moutya og reggae kalt mouggae, og av sega og reggae kalt seggae.
Seychellene er kjent for treskjærerarbeider. Kjente malere er blant andre Christine Harter (1951–), George Camille (1963–) og Alyssa Adams (1980–).
- Les mer om Massemedier på Seychellene.
Seychellene og Norge
Norges ambassade i Nairobi er sideakkreditert til Victoria. Det er et honorært norsk konsulat i Victoria. Seychellene er representert i Norge ved sin ambassade i London.
Norges eksport til Seychellene utgjorde 25 millioner kroner i 2023, mens importen beløp seg til 1 million kroner.
Norge gir ikke utviklingsbistand til Seychellene (2023).