luftrøtter – Store norske leksikon (original) (raw)
Noen arter av fiken begynner livet som epifytter før de slår rot i jorden ved hjelp av luftrøtter.
Bergflette utvikler tallrike luftrøtter, nærmere bestemt klatrerøtter, på stenglene sine.
Mais har luftrøtter som utvikles nær jorden.
Luftrøtter er røtter som utvikles over jorden. De kan fungere som støtte for planten (støtterøtter), drive fotosyntese eller feste planten til et underlag om den klatrer (klatrerøtter). Noen luftrøtter, slik som støtterøtter, vokser loddrett nedover og forgrener seg når de når jorden. Andre er rene luftrøtter uten forbindelse med jorden. Luftrøtter er en form for adventivrøtter – røtter som utvikles fra en stengel.
Mais, villvin og såkalte kvelerfiken er eksempler på arter med luftrøtter. Kvelerfiken (f.eks. banyan) er arter av fiken som spirer på andre planter før de sender støtterøtter ned i jorda og gradvis kveler planten de vokser på.
Luftrøtter hos tropiske epifyttiske orkidéer
Mange tropiske orkidéer som lever på trær (epifytter) har luftrøtter som er dekket av en flerlaget epidermis, velamen. Velamen består av døde, oftest luftfylte celler. De forholdsvis stive celleveggene er rikelig forsynt med porer. Den vanlige oppfatningen er at velamen tjener som absorpsjonsvev for vann (ikke vanndamp). Disse luftrøttene inneholder klorofyll, og grønnfargen kommer tydelig frem når vann fortrenger luften i velamen. Velamen er det eneste fotosyntetiske vevet hos noen epifyttiske orkidéer.