lulesamer – Store norske leksikon (original) (raw)

Lulesamisk kofte

Lulesamisk kofte (gáppte) er den mest synlige markøren av lulesamisk identitet. Bildet viser en lulesamisk kvinnekofte.

Lulesamer er en samisk befolkningsgruppe med egne kulturelle særtrekk og eget språk, lulesamisk. På lulesamisk kaller folkegruppen seg selv for julevsáme.

Lulesamenes bosetningsområde dekker både norsk og svensk side. På norsk side er det lokalisert mellom Saltenfjorden i sør og noe inn i Ballangen kommune i nord. Det sentrale lulesamiske området omfatter Nord-Saltenregionen. På svensk side dekker det lulesamiske området et område fra Piteälven i sør til Kaitumälven i nord. Hovedtyngden av bosettingen finnes i Jokkmokk og Gällivare, og i nordre del av Arjeplog kommune.

Navnet lulesame har sitt utspring fra Luleälven i Nord-Sverige, og kjennes fra 1653 i Johannes Tornæus' beskrivelse som «Luleå Lapper». Gjennom en språklig og kulturell revitalisering på 1970-tallet ble begrepet tatt aktivt i brukt, og fra 1979 og fremover er navnet lulesame en offisiell betegnelse på lulesamene både på norsk og svensk side.

Tradisjonell klesdrakt

Viktor Paulsen i lulesamisk drakt

Sametingspolitikeren Viktor Paulsen i lulesamisk drakt. Foto fra 2013.

Gáppte (lulesamisk tradisjonsdrakt eller «kofte») er den mest synlige markør av lulesamisk identitet. De følger de språklige og geografiske grenser. I det lulesamiske området finnes i dag flere ulike koftetyper. Det er vanlig å skille mellom en Jokkmokk-modell, og to ulike Gällivare-modeller.

Den opprinnelige gällivarekoften ble på 1920-tallet erstattet av Jukkasjärvi-drakten, slik at denne drakten ble den vanlige gällivarekoften. Den opprinnelige gällivarekoften har imidlertid fått en renessanse. I dag er det flere brukere av denne koftemodellen. Gällivare-modellene er tradisjonelt knyttet til de nordlige delene av det lulesamiske området, mens Jokkmokks-koften dominerer sør for dette området.

Den sjøsamiske befolkningen i det lulesamiske området skal ha brukt en kofte av grått vadmel, som hang løs uten belte og nådde ned til knærne, hos kvinnene ofte kun ned til låret, og kappet oventil med en knapp. Mennene hadde en vest som nådde til hoften, kalt «brøsduka» (brystduk).

Språk

Lulesamisk er et av de samiske språkene. Samisk tilhører de finsk-ugriske grenen av den uralske språkfamilien, og deles i en vestsamisk og en østsamisk språkgruppe. Lulesamisk tilhører den vestsamiske språkgruppen. Innen det lulesamiske språket finnes flere dialekter. Det er anslått at det finnes omtrent 650 aktive brukere av lulesamisk på begge sider av grensen. På norsk side finnes de fleste brukerne av lulesamisk i Hamarøy kommune.

Det lulesamiske språket fikk godkjent sitt eget skriftspråk i 1983. I dag er lulesamisk språk definert i sameloven som ett av tre offisielle samiske språk i Norge.

Undervisning

I skoleåret 1980/1981 ble det igangsatt undervisning i lulesamisk språk ved Hamarøy videregående skole (nå Knut Hamsun videregående skole). Skolen tilbyr stedlig lulesamisk språkopplæring og fjernundervisning.

Tidlig på 1980-tallet ble det igangsatt undervisning i lulesamisk som andrespråk ved skolene i Tysfjord. Først ute var Kjøpsvik skole, deretter Musken skole og til sist Ájluovta skåvllå/Drag skole. Etter dette er undervisningen på Ájluovta skåvllå/Drag skole utvidet til også å omfatte opplæring i lulesamisk som førstespråk. Ved andre skoler i regionen er det i dag stedlig opplæring i lulesamisk. Dessuten gir Sørsamisk kunnskapspark fjernundervisning i lulesamisk.

I 1989 ble den første lulesamiske barnehagen etablert, Vuonak Sámemáná i Tysfjord. I 1994 overtok det lulesamiske senteret Árran på Drag driften av barnehagen. I Bodø kommune har Jentoftsletta barnehage en lulesamisk avdeling.

Medier

I 1975 ble de første lulesamiske radiosendingene etablert. Det var fem minutters program én gang i måneden. I 1996 opprettet NRK-Sámi Radio et distriktskontor, som i dag driver lulesamiske sendinger i radio og nyheter på nett. Lokalavisen NordSalten/Bájkkeavijssa Nuortta Sállto har i dag en egen side på samisk. Avisen kommer ut én gang i uken.

Forvaltningsområde for lulesamisk språk

Hábmera suohkan/Hamarøy kommune er den eneste kommunen i forvaltningsområdet for samisk språk hvor lulesamisk er det samiske språket. I forvaltningsområdet for samisk språk er samisk og norsk likestilte. Det betyr at alle har rett til å bli betjent på samisk når de henvender seg til offentlige etater i forvaltningsområdet for samisk språk.

Litteratur

Den første boken skrevet på lulesamisk var en liten bok på 21 sider trykket i 1839. Forfatteren var Lars Levi Læstadius, og boken het Hålaitattem Ristagasa ja Satte almatja kaskan («Samtale mellom en kristen og et vanlig menneske»).

I 1937 ga Anta Pirak ut en bok på lulesamisk under tittelen Jåhttesáme viessom, først gitt ut på svensk med tittelen En nomad och hans liv. Det ble utgitt en lulesamisk grammatikk i 1977 og en lulesamisk/svensk ordbok i 1979. Den første lulesamiske diktbok ble utgitt av forfatteren Stig Gælok i 1983.

Institusjoner og kultur

Árran lulesamisk senter

Árran lulesamiske senter ble etablert i 1994 med ansvar for samisk kultur generelt og lulesamisk kultur og språk spesielt.

Fra 1970-tallet og fremover ble det stiftet flere sameforeninger. I Nordland fylkeskommune ble det i 1979 opprettet en egen nemnd for samiske spørsmål, og fylkesplan fra 1980 til 1983 hadde et eget kapittel om samisk kultur, og en målsetting om å styrke samisk språk og identitet. I en periode ble det holdt årlige konferanser der samisk kultur og språk var tema.

I 1994 ble Árran Julevsáme guovdásj/Árran lulesamiske senter etablert på Drag i Tysfjord. Her finnes et lulesamisk språksenter, kulturhus og samisk museum med ansvar for lulesamisk og pitesamisk museumsvirksomhet. Museet driver forskning og dokumentasjon på samisk språk, kultur og historie. Senteret har også ansvar for en lulesamisk barnehage. Ved senteret er det flere samiske institusjoner, som Sametingets administrasjon, NRK, Sámisk høgskole, Nord universitet og Statped.

I 2018 ble Stormen samiske senter åpnet i Bodø. Senterets oppgave er å fremme samisk språk og kultur i regionen.

Historie

Mange lulesamer knytter i dag sine røtter tilbake til den tidligere reindriftsbefolkningen. På 1600–1700-tallet var det en reindriftsbefolkning i det lulesamiske området som enten flyttet innen kystområdene, mellom kyst og innland eller drev reindrift øst for Kjølen.

I løpet av 1700–1800-tallet etablerte mange fast bosetting på kysten, samtidig som økonomien ble endret, der reindriften etter hvert fikk mindre betydning, mens jordbruk, skogbruk, fiske og utmarksnæringer ble viktigere. På 1600–1700-tallet var det en sjøsamisk befolkning med en økonomi rettet hovedsakelig mot jordbruk og fiske ute ved kysten.

I løpet av 1800-tallet forsvant den sjøsamiske befolkningen i listene over samiske gårder. De fleste gled sannsynligvis inn i den norske befolkningen; noen kan ha flyttet ut av området, mens noen kan ha blitt en del av den samiske befolkningen i regionen.

Fra 1950- og 1960-tallet skjedde det endringer i det lulesamiske samfunnet. I tidligere Tysfjord kommune, hvor de fleste lulesamene holdt til, ble fjordområdene erklært som fraflyttingsområder. Det fant sted en storstilt sentralisering av fjordens innbyggere til sentrene i kommunen. Sentraliseringen til kommunens tettsteder ga ikke lenger grunnlag for å opprettholde en tradisjonell fisker/bonde-tilpasning. Næringsgrunnlaget ble endret fra naturalhusholdning til pengehusholdning, samtidig som det skjedde en endring i sysselsettingen fra primærnæringene til industri, handel, servicenæringer og offentlig virksomhet.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Kommentarer (2)