maneter – Store norske leksikon (original) (raw)
Stormaneter. En glassmanets livssyklus er bundet til en veksling mellom en kjønnet generasjon, representert ved den frittsvømmende glassmaneten, og en ukjønnet, fastsittende generasjon. Selve glassmaneten, opptil 40 cm i diameter, har i regelen 4 hesteskoformede og synlige kjønnskjertler. De frittsvømmende larvene fester seg snart til f.eks. en stein, og etter en tid finner vi på samme sted en stabel manetlignende skiver. Når den øverste skiven er blitt ca. 2 mm i tverrmål, river den seg løs, og fortsetter livet som en virkelig glassmanet. Se også for flere detaljer på tegningen.
Maneter er gelatinaktige, skålformete kroppsformer vi finner hos ribbemaneter og i stadiet meduser hos mange nesledyr. Maneter er altså ikke en systematisk betegnelse på en gruppe dyr, men en form som finnes hos noen beslektede grupper.
Dyrene vi kaller maneter har altså ikke den velkjente klokkeformen hele tiden, men veksler mellom ulike former gjennom livet, der klokkeformen er én av dem.
Nesledyr
Vanligvis bruker vi betegnelsen maneter om stormanetenes og småmanetenes meduser. Både stormaneter og småmaneter hører til rekken nesledyr.
Meduser er det kjønnede stadiet i livsløpet til stormaneter og småmaneter med generasjonsveksling. Disse har to stadier, først som fastsittende polypp og deretter som frittsvømmende meduse eller manet.
De mest kjente stormanetene i norske farvann er glassmanet og et par brennmaneter. Den vanligste småmaneten er Hydra. Kjent fra varmere farvann er portugisisk krigsskip.
Ribbemaneter
Ribbemanetene har også manetform. De står nær nesledyrene, men utgjør en egen rekke i dyreriket. Den vanligste ribbemaneten i norske farvann er sjøstikkelsbær.
Systematikk
På grunn av store likheter ble nesledyr og ribbemaneter tidligere betraktet som en og samme rekke. Men til tross for mange likhetstrekk regnes de nå som to atskilte rekker. Nesledyrene veksler mellom meduser og polypper, mens ribbemanetene bare har en kroppsform. De mangler også nesleceller. Likhetstrekkene er blant annet at begge har cellelag med en ytre ektoderm og en indre entoderm, og at mellomrommet, som kalles en mesogløa, er fylt av en gelatinaktig, proteinholdig væske.