markmus – Store norske leksikon (original) (raw)

Markmus

Markmus Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Markmus er en smågnagerart i hamsterfamilien. Den er en typisk representant for _Microtus_-slekten som nå inneholder hele 57 arter. Markmusa har en kompakt og rund kroppsform og gir et brunt inntrykk.

Faktaboks

Vitenskapelig navn

Microtus agrestis

Beskrevet av

(Linnaeus, 1761)

Rødlistestatus i Norge

LC – Livskraftig

Global rødlistestatus

LC – Livskraftig

Beskrivelse

Pelsen er brun (kaffebrun) på oversiden og gråkvit på buken. De brune hårene finnes imidlertid i flere nyanser av gult-brunt, slik at utseendet er noe spraglete og ikke rent brunt. Bunnulla er grå og skinner ofte gjennom dekkhårene. Kroppslengde inntil 14 centimeter, halelengde 5 centimeter og vekt 70 (85) gram. Snuten er bred og butt, øynene små. Ørene er runde, korte og så godt som skjult i pelsen. De er tynt behåra og nesten nakne. Halen er kort, drøyt en tredjedel av kroppslengden, og kan være tynt behåra.

Levevis

Markmus

Markmus er ei typisk korthalemus

Markmus

Markmusa lager «pølseganger» om vinteren

Markmusa trives først og fremst på grasmark og i åpen skog med gras. Den kan leve i ulike typer skog og også på myr. Den spiser blader av gras og andre planter, også frø, røtter, sopp og mose. Markmusa gnager også bark av trær og kan gjøre skade i plantefelt. Føden varierer geografisk og over året.

Drektighetstida er 21 dager. Det er vanligvis 3–8 unger i kullet, gjennomsnittlig cirka fem unger. Kullene er større i den nordlige enn i den sørlige delen av utbredelsesområdet. Ungene blir født nakne og blinde og dier i 12–21 dager. Hunnen kan være forplantningsdyktig allerede fire uker gammel.

Markmusa kan få flere kull i året om den lever lenge nok. Dødeligheten er stor og få overlever vinteren, nesten ingen overlever to vintre. Lengste kjente livslengde i fangenskap er 39 måneder.

Markmusa graver ganger like under bakken. Om vinteren lager den løpeganger under snøen som den kler med plantedeler og jord. Når snøen tiner står løpegangene igjen som «pølser» oppå bakken. I forplantningstida er hunner og hanner territorielle, hannens leveområde er da på sitt største. Resten av året overlapper leveområdene.

Utbredelse

utbredelse av markmus

Utbredelse av markmus (Microtus agrestis). Basert på data fra Den internasjonale naturvernunionen (IUCN Red List, versjon 3, 2017).

Markmusa forekommer i Nord- og Mellom-Europa og østover i Asia, fra Storbritannia til det nordvestre hjørnet av Kina. I Norge er den vanlig over hele landet, fra kysten og opp i den lavalpine sone. Markmusa er antagelig vår vanligste smågnager. Den har bestandssvingninger med 3–4 års syklisitet, men disse kan også være mer uregelmessige.

Systematikk

Nivå	Vitenskapelig navn	Norsk navn
Rike	Animalia	dyreriket
Rekke	Chordata	ryggstrengdyr
Underrekke	Vertebrata	ryggradsdyr, virveldyr
Klasse	Mammalia	spendyr, sogdyr, pattedyr
Orden	Rodentia	gnagere, gnagarar
Underorden	Myomorpha
Overfamilie	Muroidea
Familie	Cricetidae	hamsterfamilien
Underfamilie	Arvicolinae
Tribus	Arvicolini
Slekt	Microtus
Underslekt	Microtus
Art	Microtus (Microtus) agrestis	markmus