Medier i Iran – Store norske leksikon (original) (raw)
Den iranske staten utøver streng kontroll og sensur over landets medier, og all kringkasting fra iransk jord er underlagt statlig kontroll. Pressen og spesielt nettbaserte plattformer inneholder et noe større spekter av synspunkter, men også her begrenses debatt og ytringer av blokkeringer av sider og mulighet for straffeforfølgelse. Staten bruker på sin side mediekanaler aktivt for å fremme statens ideologi, også utenfor Iran.
Iran rangeres som nummer 173 av 180 på Reportere uten grensers pressefrihetsindeks, og av Freedom House rangeres Iran som «ikke fritt» når det gjelder frihet på internett (2020).
Tradisjonelle medier
Staten kontrollerer TV- og radio-stasjoner gjennom IRIB (Islamic Republic of Iran Broadcasting) som kringkaster en rekke nasjonale og provinsielle TV-kanaler. I tillegg sendes det flere internasjonale kanaler på ulike språk, blant annet engelskspråklige PressTV og arabiskspråklige al-Alam. På tross av at parabolantenner ble gjort ulovlig i 1995 ser mange iranere på utenlandsk TV, og en rekke persisk-språklige kanaler sendes fra USA, Europa og Dubai.
Blant de største avisene er Hamshahri, Kayhan, Ettela'at og Jam-e Jam. Hamshahri er sentrumsnær og moderat-konservativ i orientering, mens Keyhan er en av de mest konservative avisene. Jam-e Jam eies av IRIB. Blant de mer reform-orienterte avisene er Shargh den største.
Grunnloven fra 1979 garanterer i prinsippet pressefrihet, men aviser må ha offentlig lisens. Det er forbundet med straffeansvar å publisere artikler som krenker religionen, ledende religiøse ledere og den offentlige moral, eller som fornærmer navngitte personer. Teheran dominerer mediebildet, ikke bare ved at det er her de fleste større avisene utkommer, men de mindre avisene i provinsen bruker i stor grad Teheran-avisene som kilder.
Nye medier
Omtrent 70 prosent av Irans befolkning bruker internett (ITU, Verdensbanken, 2019). Myndighetene blokkerer sider som kritiserer staten eller som anses å ha anti-islamsk eller pornografisk innhold. Mange sosiale medier, inkludert Telegram, Facebook, Twitter og YouTube er forbudt, men brukes likevel av svært mange iranere ved hjelp av VPN. Irans viktigste politiske ledere har også profiler på Twitter og Facebook.