naturkatastrofe – Store norske leksikon (original) (raw)

En naturkatastrofe er en katastrofe som gir store skader for mennesker, infrastruktur og andre organismer (husdyr), og som skyldes ekstremvær eller andre naturfenomener.

Naturkatastrofe har gjerne større konsekvenser eller rammer større områder enn annen naturskade. Naturulykker med betegnelse katastrofe fører til tap av menneskeliv eller store materielle ødeleggelser, typisk i form av store skader på bygninger og infrastruktur. Force majeure eller humanitær krise er andre begrep som benyttes om konsekvensene av særlig alvorlige naturkatastrofer, men sistnevnte kan også skyldes eller forsterkes av krig, terror eller andre mer direkte menneskelige årsaker (legemiddelmangel, utslipp/industriulykker).

Årsaker og hyppighet

Eksempler på hendelser som kan skape naturkatastrofer:

• jordskjelv (G)
• vulkanutbrudd (G)
• tsunami og flodbølger (G)
• meteorittnedslag (G)
• uvær, orkan og tropiske sykloner (M)
• stormflo, oversvømmelse og flom (M)
• skred (jord-, fjell- eller snøskred, M/G)
• tørke, hetebølger og ekstremvarme (M)
• ekstrem nedbør og styrtregn (M)
• frost og kraftig ishagl (på en tid eller et sted der dette ikke vanligvis inntreffer) (M)
• lyn og tordenvær (M)
• skogbrann (M)

G – Geologisk utløste naturkatastrofer, M – Meterologiske (eller hydrologiske) utløste naturkatastrofer fra ekstremvær

Geologiske naturkatastrofer

Noen naturkatastrofer inntreffer med visse mellomrom i bestemte strøk av verden. Andre er svært sjeldne selv i et geologisk perspektiv (alle større meteorittnedslag skjedde for mange millioner år siden), eller inntreffer aldri på deler av jorda. Det er kjent at enkelte soner i verden har langt større risiko for kraftige jordskjelv, vulkanutbrudd eller risiko for skredskader. Mens vulkanutbrudd eller jordskjelv kan være vanskelig å varsle, så pågår det i Norge (per 2022) kontinuerlig overvåking av 10 rasfarlige fjellparti med spesielt høy risiko og skadepotensial forbundet med (fjell)skred.

Noen av de mest alvorlige enkelt-episodene av naturkatastrofer i både jordas og menneskets historie har geologiske årsaker. Typisk fordi det kan utløse enorme naturkrefter og tap av flere hundre tusen menneskeliv i løpet av kort tid. Et gigantisk vulkanutbrudd på Santorini (Hellas) i bronsealderen ødela den opprinnelige øya, utløste tsunami i Middelhavet, og settes i forbindelse med katastrofen på Kreta, da Knossos ble ødelagt. Utbruddet utslettet den minoiske sivilisasjonen, og kan ha vært sporen til myten om Atlantis.

Kraftige vulkanutbrudd som pågår over tid, kan uløse «vulkansk vinter» (skygger for sola), skadelig askenedfall og svovelholdig dis fra store askemengder. Den verste hungersnød på Island, ble utløst av utbruddet fra vulkanen Laki (1783–1784), som også påvirket klimaet, medførte skadelig luftkvalitet og avlinger i hele Nord-Europa. Om lag 10 000 islendinger døde, sammen med en betydelig del av husdyrene. Men konsekvensene fra denne naturkatstrofen var også stor i mange andre land.

Kraftige jordskjelv også uten vulkanutbrudd har drept mange milloner mennesker i verdenshistorien.

• Les mer om: vulkan, jordskjelv, tsunami, fjellskredovervåking

Meterologiske og hydrologiske naturkatastrofer

Historisk har ekstreme værhendelser medført en rekke naturkatastrofer både i Norge og internasjonalt. Moderne værvarsling, flomvarsling, forebyggende tiltak og klimatilpasninger har gjort at risiko for meterologiske eller hydrologiske naturkatastofer i større grad kan begrenses. I nyere tid er det blitt vanlig at meterologer varsler konsekvensbasert varsling av ekstremvær og gir de mest ekstreme værhendelser egennavn, hovedsaklig stormer/uvær, mens hydrologer navnsetter de kraftigste flommene.

Klimaendringer medfører endret temperatur og nedbørsmønster som igjen gir mer ekstremvær (uvær, tørke, oftere lyn og torden) og dermed også flere naturkatastrofer (klimarisiko). For lite eller endret nedbørsmønster sammen med hetebølger kan medføre tørke, hungersnød, klimaflyktninger og mer skogbranner, slik det er registrert i mange land. Spesielle værfenomener, gjerne utløst av kraftige væromslag kan gi styrtregn, høy frekvens av lynnedslag (skogbranner) eller store nedbørsmendger/snøsmelting som medfører store flomskader, jordskred og erosjon i og langs vassdrag. Elver og bekker kan da flyte utover sine bredder, ta nye løp, og ødelegge veier, bruer og bebyggelse. Flomkatastrofer har historisk medført enorme skader og store tap av menneskeliv, særlig før moderne samfunnsplanlegging og varsling ble utbredt. På våre breddegrader kan store væromslag også medføre naturkatastrofer forbundet med jordskred, snøskred og isgang i elver.

Flere typer naturkatastrofer fra slike ekstreme værfenomener har økt betydelig flere steder i verden, og og klimamodeller viser at dette vil tilta framover. Gode varslingsrutiner eller forebyggende tiltak (eksempelvis flomvarsling, beredskap og flomvern) kan gjøre at naturskader ikke utvikler seg til naturkatastrofer.

• Les mer om ekstremvær, flom, skogbrann, farevarsel ved ekstremvær

Økologisk betydning

Det er viktig å skille mellom naturkatastrofe, som alltid er uønsket sett fra et menneskelig perspektiv (skade på infrastruktur) og økologisk betydning av ekstreme geologiske eller meteorologiske hendelser. Mange arter og økologisk viktige prosesser er eksempelvis avhengig av flom i vassdrag. Dersom flomtopper fjernes så kan det vesentlig endre sedimenttilførsel og true enkelte naturtyper som kroksjøer, elvedelta eller flomsletter. Disse habitatene forsvinne eller forringes da som leveområde for en rekke arter. Likeså er skogbranner viktig for en del spesialiserte arter i nordlige barskoger, fordi det utløser en økologisk suksesjon.

Pest og pandemi

De fleste naturkatastrofer knyttes hovedsakelig til fysiske fenomener. I tillegg vil enkelte hevde at naturlige men alvorlige sykdomsutbrudd (pandemier) som dreper svært mange dyr eller mennesker også kan omfattes av naturkatastrofe-begrepet. Eksempel er svartedauden som var en pestpandemi som fikk enorme konsekvenser både i Asia, Europa og i Norge på 1300-tallet.

Forebyggende tiltak

Naturbaserte løsninger går ut på å løse samfunnsutfordringer relatert til naturfarer, gjennom å ta utgangspunkt i naturlige prosesser og økosystem. Dette baserer seg på bruk av natur eller å «herme» etter naturens egne løsninger for å redusere potensielle naturkatastrofer. Eksempler på dette kan være å gjenskape myr og annen våtmark i nedbørfeltet eller etablere regnbed (naturlig flomdemping), og gi plass for at elva kan flomme utover sine vanlige bredder.

Framtidsrettet arealplanlegging og god beredskap er også viktig for klimatilpasninger mot naturskade. Dette innebærer å redusere konsekvensene av ekstremvær ved å dimensjonere kulverter og bruer, tilrettelegge for at flomvann kan styres til områder de gjør minst skade. Å unngå å bygge på flomutsatte områder eller nedenfor skredutsatte fjellparti er også viktig, selv om mange arealer nær vassdrag kan være attraktive områder (ved normal vannføring). Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har det overordnede ansvaret for å forebygge og koordinere beredskap mot naturkatastrofer i Norge, inkludert styre Sivilforsvaret. Flere myndigheter samarbeider om naturfarevarsler i Norge, der NVE utarbeider flomsonkart og varsler risiko for flom og skred. Rødt flom- eller skred-varsel forbeholdes ekstreme situasjoner som forekommer svært sjelden (over 50 årsflom), men der skadene kan bli så omfattende at de kan karakteriseres som naturkatastrofer.

Internasjonalt

Generelt kan man hevde at ekstreme naturskader fortere utvikler seg til naturkatastrofer i mindre utviklede land (U-land), der beredskap og forebyggende tiltak er svakere enn i mange I-land. Internasjonalt har det i de senere årene også blitt økt fokus på at etablering av atomkraftverk eller lagring av atomavfall bør unngås i soner som har størst risiko for geologiske naturkatastrofer, for å unngå kjernekraftulykker.

Naturkatastrofer i Norge

Fastlands-Norge regnes å ha lav risiko for å oppleve geologiske naturkatastrofer fra vulkanutbrudd eller jordskjelv. Leirskred, fjellskred og flodbølger har derimot medført historiske naturkatastofer i Norge, eksempelvis Verdalsraset (1893) og Loenulykkene tidlig på 1900-tallet, der begge katastrofene drepte mange. Likeså har store flomkatastrofer historisk tatt mange menneskeliv også i Norge. Storofsen som rammet Sør-Norge i juli 1789, regnes som den verste. En av de verste kjente naturkatastrofene i Norge er Gauldalsraset (1345), som drepte flere hundre.

Andre eksempler på hendelser som kan betegnes som naturkatastrofer i Norge i nyere tid:

• Vassdalulykken (1986); Under øvelsen vinterøvelsen Anchor Express ble en ingeniørtropp på 33 mann tatt av et snøskred i Vassdalen, og 16 soldater mistet livet.
• Nyttårsorkanen (januar – 1992); en av de kraftigste orkanene i Norge, ca. 29 000 bygningsskader til en verdi av 1,3 milliarder kroner. Flere omkom under opprydningsarbeid.
• Vesleofsen (Glomma, juni – 1995); kombinert snøsmeltings- og regnflom på Østlandet førte til 200-300 årsflom. En omkom, og skader for ca 1,8 milliarder kroner.
• Gjerdrumraset (desember – 2020); leirskred i Gjerdrum med store materielle skader, mange hus gikk tapt og tap av menneskeliv.
• Ekstremværet «Hans» (Sør-Norge, August 2023); uvanlig kraftig værsystem fra øst med store nedbørsmengder og uvanlig mye styrtregn rammet Sør-Norge. Dette førte til flere større flomskred, rødt flomvarsel (over 50 års flom) og store områder som ble oversvømmet. Flere tusen ble evakuert fra hjemmene sine, særlig på deler av Østlandet, og enorme materielle skader på bygninger og infrastruktur (dambrudd, en rekke stengte toglinjer og viktige ferdselsårer). En av de dyreste naturkatastrofene som har rammet Norge.

Store oversvømmelser, flomskred og flomskader medførte at flere tusen ble evakuert da ekstremværet Hans rammet Østlandet i august 2023. Dovrebanen ble stengt i lengre tid fordi flom i Gudbrandsdalslågen ødela jernbanebrua. Dette regnes som en av de dyreste naturkatastrofene i Norge, med store materielle skader og store forsikringsutbetalinger.

Største naturskadene etter 1980

De mest omfattende naturkatastrofene i Norge fra 1980-tallet til nå, skyldes hovedsakelig ekstremvær som stormflo, stormer eller flommer. Rangert etter erstatningsbeløp, som medførte de mest omfattende materielle skadene;

1. Flom og flomskred på Østlandet (ekstremværet Hans, 2023)
2. Nyttårsorkanen (1992)
3. Stormen Dagmar (2011)
4. Vesleofsen (1995)
5. Storm med stormflo i Oslofjordområdet (1987)

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Kommentarer